Begrepet psykologisk trygghet blir brukt for å forklare hvordan vi opplever sosial risiko i ei gruppe – for eksempel å si noe vi er usikre på, gjøre feil, være uenige eller vise at det er noe vi ikke får til eller trenger hjelp med. Når den psykologiske tryggheten er god, opplever vi at vi kan gjøre slike ting uten å være redde for å bli ydmyket, avvist eller få andre negative reaksjoner.
I skolen kan man styrke opplevelsen av psykologisk trygghet ved å trene på slike ferdigheter. I tillegg er det viktig at de voksne følger det opp, både ved å sjøl være gode rollemodeller for ferdighetene som bidrar til psykologisk trygghet og å gi positiv oppmerksomhet når elever bruker ferdighetene i hverdagen.
- Istruksjonsark for hver ferdighet finner du i den gule boksa for ferdigheten!
- Bruk opplegget gjerne sammen med historien om KIKA
Hvordan være en god rollemodell som øker effekten av ferdighetstrening?
Vi voksne bør også trene på sosiale og emosjonelle ferdigheter. «Vi hjelper hverandre fordi vi er et lag» står det på startplakaten for temaet, og vi er jo laglederne. Så hva kan vi si og gjøre når noen er utrygge, gjør feil, kommer med meninger mange er uenige i, eller vegrer seg for å si hva de mener, og når noen trenger hjelp?
- Når elever gjør feil, og du ser at andre reagerer, kan du for eksempel si: «Det går bra, det er vanlig å gjøre feil når vi holder på med noe vi ikke kan helt ennå.» Hvis noen ler, kommenterer eller reagerer negativt, kan du vennlig minne om at: «Hos oss er det trygt å svare sjøl om svaret ikke blir riktig.»
- Når elever er usikre på om de tør å prøve, kan du starte med å validere og si at du forstår at det kjennes skummelt eller utrygt. Så kan du spørre om eleven har lyst å få det til. Gi uttrykk for at du tror eleven kan mestre, og prøv sammen å finne ut om det er noe som kan gjøre det tryggere å prøve. «Jeg tror du kan få det til.»
- Når elever sier noe kontroversielt som andre reagerer på, kan du si «Hos oss skal det være trygt å si det man mener, sjøl om mange er uenige. Vi trenger ikke mene det samme, vi skal likevel øve på å si meningene våre slik at ingen blir krenka eller såra.»
- Når elever blir veldig uenige, og du ser at de strever med å snakke respektfullt til hverandre, kan du bremse samtalen og hjelpe dem tilbake til saken: «Jeg merker at dette engasjerer dere. La oss prøve å forstå hva dere faktisk er uenige om.» Minn om at målet ikke alltid er å bli enige, men å klare å lytte, forklare hva man sjøl mener og tåle at andre tenker annerledes.
- Når du vet at noen mener noe som ikke kommer fram, kan du la elevene først tenke eller skrive, snakke sammen to og to før plenumsdiskusjonen, eller åpne bredt: «Er det noen som ser dette på en annen måte?» Unngå å presse en bestemt elev til å dele noe eleven ikke ønsker å si høyt.
Lær mer om trening i sosiale og emosjonelle ferdigheter her.