Sosiale og emosjonelle ferdigheter for skolevenner

I Livet&Sånn skiller vi mellom fellesskapsferdigheter for skolevennskap og relasjonelle ferdigheter for nære vennskap. Vi kan ikkje forvente at alle skal være nære venner med alle, men vi bør forvente at alle er slipper andre inn, viser andre at de er ok, og ordner opp på gode måter når noe blir vanskelig.

• Instruksjonsarket for ferdighetene finner du i den gule boksa for hver ferdighet.
• Og husk at det er lurt å bruke dette sammen med opplegget om KIKA, fordi dette viser hvorfor det er lurt å trene sammen!

Hvordan er vi gode rollemodeller som øker effekten av ferdighetstrening?

Vi voksne bør også trene på sosiale og emosjonelle ferdigheter. Så her finner dere tips om hva vi kan si og gjøre for å forsterke det elevene øver på:

Å slippe andre inn

• Vi kan også aktivt invitere flere inn i samtaler: “Hva tenker du?” “Jeg har lyst å høre fra flere, hva mener dere andre om dette?”
• Vi kan også vise at vi gjør plass til de som kommer til, og ta imot bidrag også når de er annerledes enn vi hadde sett for oss.
• Og ikke minst kan vi forsøke å legge merke til når elevene er gode på å slippe hverandre inn, og si det til dem “Jeg så at du stoppa opp og forklarte til ham hva dere gjorde slik at han fikk være med, det var veldig fint. Jeg så at han satte pris på det!”

Å vise at andre er ok

• Vi kan være bevisste på eget kroppsspråk og ansiktsuttrykk når noen sier eller gjør noe feil, når svaret vårt er nei, eller vi er uenige.
• Vi kan møte rare eller uventa innspill med interesse og et vennlig uttrykk, eller vise forståelse for at innspillet kom.
• Vi bør alltid strebe etter å klare å skille mellom eleven og handlingen når vi må korrigere noe. Minn heller om hva eleven skal gjøre, enn å uttrykke frustrasjon over at den samme eleven gjør dette igjen.
• Forsøk å legge merke til når elevene viser hverandre at andre er ok, for eksempel med setninger som: “Jeg så at du var skikkelig uenig, og likevel svarte du på en veldig fin måte.” “Jeg så at du ikke hadde lyst å være med, og likevel viste du at det var hyggelig at hun spurte.”

Å ordne opp og gå videre når noe blir vanskelig

Denne møter i stor grad ønsket om å gjøre elever mer robuste. Ønske om at de skal tåle mer, og lettere gå videre etter småting uten at alt skal bli så stort. Det er en fin ting å trene på. Vi må bare huske at når elever ikke klarer å riste det av seg og gå videre, så er det kanskje fordi summen av det de opplever av små eller større ting er for stor. Da handler det ikke om at de ikke er robuste nok, men at de trenger endringer rundt seg som gir mer tilhørighet og støtte.

• Også vi voksne kan være for snare med å lage forklaringer vi ikke vet om stemmer. “Vent litt, - misforstod jeg situasjonen nå? Er det andre forklaringer på det jeg la merke til eller hørte om som også kan stemme?”
• Vi kan også innrømme egne feil og reparere etterpå.
• Og vi kan ta imot forklaringer og reparasjonsforsøk uten å trekke det fram igjen seinere.
• Vi kan også vise at småting ofte er småting som ikke trenger å ordnes opp i, vi kan riste det av oss og gå videre.
• Vi kan også legge merke til når elever bruker disse ferdighetene, sette ord på det vi så og vise at vi heier på dem.

Instruksjonsark til lærer:

• Å slippe andre inn - nynorsk.pdf (PDF, 176 kB)
• Å slippe andre inn - bokmål.pdf (PDF, 177 kB)

Det kan gjøre vondt å ikke slippe inn 

Når man er sammen med andre, uten at de gjør plass, viser interesse eller at de bryr seg, så kan man føle seg usynlig eller uønska. Vi kan føle skam, lure på om det er noe galt med oss, eller gi andre vonde følelser. På skolen skal alle kjenne at de hører til, derfor trener vi på å slippe andre inn!

Å slippe andre inn - begge målføre (PDF, 149 kB)

Instruksjonsark til lærer:

• Vis at andre er ok - nynorsk.pdf (PDF, 188 kB)
• Vis at andre er ok - bokmål.pdf (PDF, 187 kB)

Veldig mange barn og unge er usikre på seg sjøl

Er jeg bra nok? Liker de meg? Vil de være sammen med meg egentlig? Slike spørsmål henger sammen med følelser som skam, sinne, tristhet og frykt. For alle mennesker trenger å høre til, og vi trenger å føle at vi er ok. At vi har verdi, og at vi gir verdi til de vi er sammen med. Derfor trener vi på dette!

• Hvilke detaljer ser dere som viser forskjell på å vise “Du er ok” og “Du er ikke ok” ?

Vis at andre er ok - begge målføre (PDF, 149 kB)

Instruksjonsark til lærer:

• Å ordne opp og gå videre når noe blir vanskelig - bokmål (PDF, 236 kB)
• Å ordne opp og gå vidare når noko blir vanskeleg - nynorsk (PDF, 236 kB)

Det kan være vanskelig å ordne opp og gå videre når noe har såret, skuffet eller skremt oss

Kanskje ble vi usikre på oss sjøl eller andre, kanskje blei vi veldig lei oss, og da tar det ofte stor plass i tanker og følelser. Men ofte tror vi at vi vet mer om situasjonen som skjedde enn det vi kan vite. Kanskje finnes flere forklaringer som gjør mindre vondt inni oss. Og ikke minst, kanskje kan vi gå videre på måter som gjør det lettere å ha det bra sammen med andre. Derfor er det lurt å trene på dette!

Hva betyr det å riste noe av seg?

• Hvordan kan elevene på illustrasjonen over riste av seg og gå videre?

Alt skal ikke bare ristes av!

Vi skal ikke alltid riste av oss, noen ganger skal vi heller vise forståelse for vår egen reaksjon, for eksempel si/tenk: «Det er ikke rart at jeg blir lei meg/redd/usikker/annen følelse når dette skjedde!"

Vi kan så finne ut om vi trenger støtte fra en voksen for å få hjelp til å ordne opp, eller finne ut hvordan vi kan ordne opp selv.

Så kan vi si til den andre eleven hvordan vi opplevde det som skjedde, og spør om vi forstod det riktig. For eksempel slik i disse situasjonene:

Og de kan kanskje svare slik:

• Prøv å spille disse situasjonene og legg merke til hvordan det kjennes.