Instruksjonsark som forklarer innhaldet i timen: Instruksjonar for lærar - Mobbing (PDF, 289 kB)

Nedst på denne sida ligg dei grå boksene "Gode vennskap som ikkje går ut over andre - alternativ til mobbing" Desse ligg fleire stadar og har sitt eige instruksjonsark. Dei er meint for tilpassing og supplering til ulike timar, så bruk av dei det de ønskjer. Der ligg også nokre øvingar de kan bruke om det kjennes rett/nyttig i denne elevgruppa.

NB! Det er vaksne sitt ansvar at elevar skal ha det trygt og godt på skolen, og sleppe å oppleve mobbing og skadeleg gruppedynamikk. Det er ikkje meininga at elevar gjennom slike timar skal føle at dei får ansvaret for å stoppe eller forhindre mobbing. Det er fint om du minner elevane om dette i løpet av timen! Det er viktig at vaksne blir klar over det dersom nokon ikkje har det trygt og godt, og vi vaksne har plikt til å hjelpe slik at eleven får det trygt og godt igjen. Elevane kan gjere mykje, men det er vaksne som har ansvaret.

Om temaet for denne timen:

Med denne timen ønskjer vi å hjelpe elevane å kjenne att mobbing når det dukkar opp. Dei skal vite at mobbing er svært skadeleg, og vite kva dei kan gjere når det møter det.

Temaet er svært stort og samansett. Før de brukar denne timen bør de bruke timen om behov bak mobbing. Det vil også vere ein fordel om de allereie systematisk har brukt dei generelle timane frå Livet&Sånn slik at elevane har ein grunnforståing for følelsar, og har jobba godt med vennskap, tryggheit, mangfald og andre tema.

I denne timen ser elevane fleire filmar som viser godt kor smertefullt det er å bli mobba. Vanlegvis vil ein etter slike filmar jobbe med å aktivere empati for dei som vart mobba, med ønske om at empatien skal hindre elevar å mobbe eller vere med på mobbing. Det er naturleg at vi tenker slik, men det er lite som tyder på at det er mangel på empati som fører til mobbing. Sjølv om barn kan kjenne empati med dei som vert mobba vil det i utrygge grupper oppstå mekanismar som moralsk fråkopling  – skulda vert lagt på den det går ut over. Slik kan barn bli med på handlingar som går ut over andre, for å ta vare på seg sjølv og gruppa.

Det er heller ikkje manglande kunnskap blant barn om korleis det er hyggeleg og rett å vere mot kvarandre som fører til mobbing. Dette er ofte neste steg når skolen jobbar med temaet mobbing. Elevane vil stort sett klare å seie dei rette tinga i slike samtalar, uavhengig av korleis dei i praksis er mot kvarandre før og etter timen. Det er sjølvsagt viktig å snakke med elevar om korleis ein skal ha det saman i klassa. I Livet&Sånn anbefalar vi å bruke godt med tid på dette i starten av kvart skoleår, og også gjennom året. Å minne om/jobbe med dette er likevel ikkje godt nok for å få elevar til å slutte med mobbeatferd.

Nokre av refleksjonsoppgåvene i denne timen handlar likevel om opplevinga av å vere med på, eller bli utsett for, mobbing. Det handlar om å legge merke til alle dei ulike følelsane som er involvert, og det handlar om å legge merke til behov.

På slutten av timen jobbar elevane med handlingsstrategiar når ein møter på mobbing. Det kan kjennes enormt vanskeleg for elevane å stå opp mot mobbing aleine. Det kan også innimellom vere uforsvarleg for dei. Det er derfor det er så viktig at desse strategiane er kjente for dei. At dei har jobba med dei i skoletida, og kan søke støtte i kvarandre for å klare å bryte inn og hjelpe. Eller saman trekker seg vekk for å hindre å passivt støtte mobbinga.

Denne veka har eleven din vore med på denne timen om mobbing. Du ser innhaldet i timen under her. Som du ser inneheld den tre filmar som viser korleis mobbing kan opplevast. Sjå gjerne filmane og snakk om dei heime også. Den siste filmen handlar om kor viktig det er at elevar som er der nokon blir mobba har gode strategiar for å hjelpe. Dette er mykje vanskelegare enn vi skulle ønske. Det er sterke gruppemekanismar i sving når nokon blir mobbe i påsyn av andre.

Som «publikum»/vitne til mobbing har ein viktige funksjonar som forsterkar mobbinga, ein er ei brikke i spelet om makt og avmakt. Det betyr samtidig at ein kan ha makt sjølv også. Makt til å gå vekk/forlate arenaen der det skjer. Makt til å gripe inn, til å støtte, la vere å le, eller på andre måtar vere meir til hjelp for den det går ut over enn for den som mobbar. Men vi som er vaksne må forstå kor vanskeleg dette kjennest. Det kjennes ikkje ut som makt, men som risiko. Risiko for å sjølv bli den det går ut over om ein gjer noko som tyder på at ein ikkje er einig i det som skjer. Difor vil dei fleste ikkje kunne gjere noko med det utan at dei er mange i lag som gjer det saman.

Difor er timar som denne viktige. Det er viktig at elevane blir einige og får øve på strategiar dei kan vere saman om å bruke ved behov. Når vi snakkar med barna våre om kva dei kan gjere når dei oppdagar mobbing, bør vi difor undre oss saman med dei om kven dei kan alliere seg med for å stå saman mot mobbinga. Og vi bør vise at vi forstår at dette er skummelt og ikkje lett.

Mobbing er eit tema som aktiverer følelsar i dei fleste av oss. Som foreldre kan vi ha mange ulike roller og erfaring med temaet. Vi kan vere foreldre til ein som blir mobba, ein som mobbar eller til ein som av og til er med på mobbing, eller er redd for å bli mobba. Vi kan også sjølv ha opplevd mobbing, eller vore av dei som mobba andre. På Temamøte for heimane finner du både filmar, refleksjonsoppgåver og lenke til andre sider om mobbing og kva foreldre kan bidra med. Det kan vere nyttig å sjå på dette før du prøver å hjelpe barnet ditt med temaet.