Instruksjonsark som forklarer innhaldet i timen: Instruksjonar for lærar - Behov (PDF, 229 kB)

Nedst på denne sida ligg dei grå boksene "Gode vennskap som ikkje går ut over andre - alternativ til mobbing". Desse ligg fleire stadar og har sitt eige instruksjonsark. Dei er meint for tilpassing og supplering av ulike timar, så bruk av dei det de ønskjer. Der ligg også nokre øvingar de kan bruke om det kjennes rett/nyttig i denne elevgruppa.

NB! Det er vaksne sitt ansvar at elevar skal ha det trygt og godt på skolen, og sleppe å oppleve mobbing og skadeleg gruppedynamikk. Det er ikkje meininga at elevar gjennom slike timar skal føle at dei får ansvaret for å stoppe eller forhindre mobbing. Det er fint om du minner elevane om dette i løpet av timen! Det er viktig at vaksne blir klar over det dersom nokon ikkje har det trygt og godt, og vi vaksne har plikt til å hjelpe slik at eleven får det trygt og godt igjen. Elevane kan gjere mykje, men det er vaksne som har ansvaret.

Om temaet for denne timen

Det er mange behov vi menneske treng å få dekt for at vi skal kunne utvikle oss, trivast og ha det bra. Vi har blant anna behov for å kjenne tryggheit ved å høyre til i dei flokkane vi er ein del av, vi har behov for å handtere følelsane våre og vi har behov for å oppleve meining og meistring av det vi skal gjere i kvardagen. Når slike behov ikkje blir dekt på ein god måte, kan det føre til at vi gjer handlingar som kompenserer for det vi eigentleg treng, men ikkje får.

Det viktigaste vi kan gjere i skolen for å forhindre mobbing, er å klare å lage gode, trygge læringsmiljø. Det finnast svært mykje lett tilgjengeleg kunnskap om korleis skolar bør jobbe med dette. Det gode, trygge læringsmiljø forhindrar mobbing fordi elevane får dekt dei grunnleggande behova sine for å kjenne seg trygge, kjenne at dei høyrer til i fellesskapen, kjenne at det er greitt å vere ulike og kunne ulike ting, kjenne at dei er med på noko meiningsfullt. God, variert og tilpassa undervisning hjelper elevane å kjenne meining og meistring, og er difor også svært viktig for å forhindre mobbing. Elevar som kjeder seg, ikkje ser meininga med det som skjer på skolen eller ikkje meistrar det så godt, vil vere meir sårbare for å kompensere med anna underhaldning som kan gå ut over andre. Og elevar treng i tillegg kunnskap om følelsar, og hjelp til å regulere dei.

I denne timen forsøker vi å lære elevane om dei ulike behova som kan ligge bak mobbing. Kunnskap gir oss moglegheit til å forstå, og det vi forstår har vi større moglegheit til å endre på. Ein logisk konsekvens av å forstå kva behov som ligg bak mobbeåtferd, er at det er mogleg å prøve å finne betre måtar å dekke behovet på. Det har aldri vore særleg effektivt å fortelje menneske kva dei skal slutte med, utan å samtidig gje gode handlingsalternativ. Poenget med å fokusere på behov bak mobbing er difor å finne nye handlingsalternativ, og måtar å nærme seg andre på, som kan dekke dei grunnleggande behova. Då har elevar gode strategiar for å dekke behova sine og kan forhåpentlegvis klare å unngå mobbing.

Kanskje treng nokre av elevane litt hjelp til å forstå kva vi meiner når vi snakkar om behov. Du kan også bruke setningar som "Kva treng eleven?" "Kva er det eleven har lyst til når..?" om det ser ut til å vere lettare for elevane å forstå.

Denne veka har eleven din vore med på denne timen om mobbing. Du ser innhaldet i timen under her. I Livet&Sånn sin tiltakspakke mot mobbing har vi stort fokus på behov som kan føre til mobbing om dei ikkje blir dekt på ein god måte. Vi har forsøkt å grovt skilje dei i tre ulike kategoriar:

1. Behovet for å høyre til i flokkane sine

(Eksempel: Om vi er redde for å bli holdt utanfor, kan vi fortelje rykte/sladder om andre for at dei skal bli utanfor, og det kan føre til at vi sjølv er sikra plass innanfor.)

2. Behovet for å regulere vonde følelsar

(Eksempel: Om vi har det vondt inne oss fordi vi ikkje har det så bra, eller vi har opplevd mykje vondt, kan vi nokre gongar la den vonde følelsen gå ut over andre for å føle oss betre sjølv.)

3. Behovet for å oppleve meining og meistring i kvardagen

(Eksempel: Om vi ikkje får til skole så godt, eller opplever at kvardagen er kjedeleg eller vanskeleg, kan vi plage eller tulle med andre for å kompensere.)

Du kan lese meir om dette her.

For nokre vil dette vere heilt logisk, medan andre vil oppleve tankemåten meir framand. Vi som er vaksne i dag har truleg lært å tenke at dei som mobbar skal møtast med tydeleg grensesetting, beskjed om å slutte med det dei gjer og eventuelt med konsekvensar. Problemet er berre at det å fortelje barn kva dei skal slutte med ofte ikkje er særleg effektivt. Det kan vere vanskeleg for barn å endre veremåte, slik at dei klarer å vere gode skolevenner for andre, dersom dei blir møtt slik at dei kjenner mykje skam, skyld og dårleg samvit.

Difor er det lurt å møte dei som mobbar og utestenger på ein måte som gjer det mogleg for dei å vere trygg og vennleg for andre etterpå. Og for å kunne gjere det bør vi forsøke å finne ut kva behov som ligg bak det dei har vore med på. Og ikkje minst, hjelpe dei å finne gode handlingsalternativ som kan dekke desse behova på ein god måte, slik at det ikkje går ut over andre.

Vi har valt å forsøke å lære elevane litt om slike behov fordi vi trur at det vi forstår er lettare å påverke. I staden for å snakke om andre barn som slemme og dumme, kan dei forstå at barn som mobbar er barn som har behov dei ikkje får dekt på gode måtar. Då kan dei lettare gi kvarandre betre sjansar til å klare å vere gode skolevenner i kvardagen.