Vi menneske har mange grunnleggande behov. Vi har det best og fungerer best når desse er dekt. Du huskar kanskje Maslows behovspyramide? Maslow var opptatt av menneska sine mange behov, men i følge Scott Barry Kaufmann sette han sjølv desse aldri opp i eit slikt hierarki. Derimot var han opptatt av at menneska trengte å få dekt alle behova for god helse og utvikling. Kaufman laga seglbåtmetaforen for å vise Maslow sine teoriar, og forklarer den omtrent slik:
- Ein seglbåt på havet må kunne bevege seg framover. For å kunne gjere det må både båten og seglet vere tett, for havet (som eit bilde på livet) inneheld mange overraskingar og endrar seg stadig.
- Båten viser behova våre for sikkerheit. Om å kjenne seg trygg, kjenne at ein høyrer til, kjenne at ein sjølv har verdi/har god sjølvfølelse. Om desse behova ikkje er dekte vil båten søkke, og difor vil menneske måtte jobbe på spreng for å forsøke å tette desse hola.
- Seglet handlar om vekst og utvikling, om framdrift. Her treng vi menneske å få lov å utforske, kjenne kjærleik og oppleve at det vi gjer kjennest meiningsfullt. Når vi ikkje opplever dette blir vi frustrerte, og det kan påverke helsa vår på ulike måtar. Vi mistar kraft til å gjere det vi skal, til å utvikle oss å vekse.
- Maslow og Kaufman bruker ordet transendens om tilstanden vi er i når alle behova er dekt. Vi har valt å omskrive det til å fungere godt og ha det bra, i tilpassinga til norske forhold og enklare språk.
Så - vi treng altså både å få dekt behova som gir sikkerheit, og behova som fører til vekst og utvikling. Dette er relevant for temaet mobbing fordi det å ikkje få dekt behova sine kan føre til handlingar som går ut over andre.
Livet&Sånn har valt å fokusere på 3 behov som kan føre til mobbing om dei ikkje blir dekt på gode måtar:
1. Behovet for å høyre til i flokkane sine
(Eksempel: Om vi er redde for å bli holdt utanfor, kan vi fortelje rykte/sladder om andre for at dei skal bli utanfor, og det kan føre til at vi sjølv er sikra plass innanfor.)
2. Behovet for å regulere vonde følelsar
(Eksempel: Om vi har det vondt inne oss fordi vi ikkje har det så bra, eller vi har opplevd mykje vondt, kan vi nokre gongar la den vonde følelsen gå ut over andre for å føle oss betre sjølv.)
3. Behovet for å oppleve meining og meistring i kvardagen
(Eksempel: Om vi ikkje får til skole så godt, eller opplever at kvardagen er kjedeleg eller vanskeleg, kan vi plage eller tulle med andre for å kompensere.)
Her ser de at behov 2 handlar om følelsesregulering. Dette står ikkje på lista til Maslow, men det heng saman likevel. Følelsar varslar oss om udekte behov. For eksempel gir det å ikkje vere trygg følelsen frykt. Når vi ikkje opplever kjærleik kan vi kjenne sorg, sakn eller skam. Når vi ikkje opplever meining, eller ikkje får utforske, kan vi kjenne følelsar som sinne/frustrasjon, skuffelse, misunning eller motløyse. Følelsane gir oss beskjedar som kan kjennes som indre smerte. Og vi vil kjenne eit behov for å regulere dei. Når vi forstår kva følelsen prøvar å fortelje oss, kan vi jobbe for å få dekt behova dei varslar om på gode måtar. Når vi derimot ikkje har nok kunnskap og språk for følelsar, vil det kunne kjennes like logisk å dekke behova på uhensiktsmessige måtar. Vi veit også at mange som har erfaring med å mobbe/plage andre, oppgir det å ha det vondt inni seg som ein av årsakene til at dei plaga andre.
Vi har difor valt å definere følelsesregulering som eit av dei tre vesentlege behova som kan føre til mobbing om dei ikkje blir dekt på ein god måte.
