Det er vanlig å kjenne seg annerledes når man er ung. Ingen er jo like, men barn og unge vil ofte være lik andre. Det å skille seg ut gjennom funksjonsutfordringer, størrelse, farge på hud eller hår, opplevelse av eget kjønn, seksualitet og identitet, familiebakgrunn, kultur eller interesse, vet vi kan være tøft for mange.
På ungdomsskolen møter de gjerne flere som ligner seg selv, nye vennskap kommer til og mange kjenner at de hører til. Andre kan oppleve at ungdomsskoletiden er preget av det motsatte. Å ikke helt finne seg til rette i flokken, og heller ikke alltid trives så godt med seg selv.
Dessverre blir noen også utsatt for mobbing. Noe av dette blir oppdaget på skolen, men ikke alt. Noen kommer til helsesykepleier og sier fra. Det er bra, for da har vi bedre mulighet til å hjelpe.
Norge er et flerkulturelt samfunn, men vi ser at noen opplever rasisme. Dette er ikke greit. Vi voksne rundt barn og unge har en viktig oppgave med å formidle med ord og handling at rasisme ikke er akseptert.
Helsesykepleier møter innimellom elever som snakker om slike opplevelser. Opplevelsene kan ha ulik form; ord, kroppsspråk, hat, utestenging. Dette gjør vondt, og helsesykepleier ønsker å hjelpe. Derfor spør vi alltid elevene på 8. trinn i helsesamtalen om mobbing eller andre krenkelser, og åpner for at dette kan snakkes om.