Dette temaet kan gi opplæring innan kompetansemål der eleven skal kunne:

• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt (samfunnsfag). 
• gjøre rede for hva og hvem som kan påvirke karrierevalg og hva dette har å si for egne valg (utdanningsvalg).

I tillegg gir temaet opplæring innan generell del om folkehelse og livsmeistring:

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

I undersøkinga om kva elevar ønskte å lære i desse timane var det svært mange som ønska kunnskap om kven som har rett til å bestemme kva heime i familien. Samtidig er dei i ein alder der mykje bør avgjerast i dialog mellom vaksne og ungdom, ikkje av den eine eller den andre. Og slik kommunikasjon er jo som kjent ikkje alltid så lett. Det kan vere fint for elevane å jobbe litt med dette temaet saman på skolen.

Når elevane skal jobbe med familieferdigheiter på slutten av timen, eller i ein annan time, er det mange ulike måtar å løyse det på. Vel noko som vert rett i di klasse. Skal elevane kome fram å velje ein ferdigheit dei vil trene på? Skal alle gruppene få alle brosjyrane? Skal dei fordelast som stasjonar rundt i rommet? Skal de jobbe med 1 eller 2 ferdigheiter ein dag, og fleire ein annan dag? Desse brosjyrane går igjen i familie-månaden i 7.-10. trinn, og foreldre får dei same brosjyrane på foreldremøte. Slike ferdigheiter bør reperetast jamleg for å integrerast i kvardagen.

Det du skal ha med til denne timen er:

• Instruksjonar til lærar - Familie 9. trinn (PDF, 239 kB)

Ungdomane er no i ein alder der dei er meint å skulle lausrive seg meir og meir frå sine vaksne. Dei er meint å skulle teste grenser og søke sjølvstendige val. Ikkje alle opponerer like mykje, for ungdom flest er no godt fornøgd med sine foreldre, og vil gjerne ha god kommunikasjon med foreldra sine. Samtidig er det naturleg med nokre konfliktar og ueinigheiter om kva som skal gjelde i kvardagen. På skolen i dette temaet får elevane litt oversikt over kva dei no har fått rett til å bestemme, og kva ansvar dei no har fått i kraft av å ha blitt eldre.

Gå gjerne inn på Ungdom (bufdir.no) og sjå om du finn noko der som er nyttig for din familie. I tillegg kan det vere lurt å blade seg ned på timen til elevane og opne den grå boksa som heiter familieferdigheiter. Desse kan vere nyttige å øve på for både vaksen og ungdom. Gjerne også saman – bytt eventuelt roller om det kjennes for vanskeleg.

Filmen her (kjem straks) er laga ved at elevane på to ungdomsskular vart bedne om å kome med råd til foreldre om kva foreldre kan gjere som er bra for ungdom. Kanskje er det nokre av desse råda du vil forsøke? Eller kanskje gjer du dette allereie?

Det er uansett viktig å huske at ungdomen din treng deg akkurat like mykje no som før, så ikkje abdiser heilt enno. Sjølv om du kanskje blir avvist, og må tenke nytt for å nå fram. Gode samtalar med ungdom skjer til dømes oftare medan ein gjer på noko saman enn når ein sit og ser på kvarandre.

Ungdom er oftast veldig lojale mot foreldra sine. Når noko ikkje er bra heime kan det difor kjennes vanskeleg å snakke om det, også med oss helsesjukepleiarar. Men fordi vi spør heilt konkret kan ungdom likevel snakke med oss om det meste. Det er bra, for det å også snakke med vaksne utanfor familien kan vere viktig.

Mange ønskjer å gjere foreldra sine stolte og ønsker ikkje å skuffe dei. Mange opplever at det er vanskeleg å leve opp til dei forventningane og måla foreldre har for ungdomen. Dei er i ein alder der dei forandrar seg veldig. Fritidsinteresser som før har vore viktige og kjekke, er kanskje plutseleg heilt uinteressante. Dette kan verke rart for foreldra, men kan likevel vere rett for ungdomen.

Ungdom kan oppleve sterke følelsar knytt til sjukdom og død i familien. Nokon ønsker å handtere det saman med familien sin, andre ber det heile aleine og nokon vel å snakke med andre vaksne eller venner om det. Helsesjukepleiar snakkar med mange ungdommar som opplev alvorleg sjukdom og død i nær familie.  

Nokon ungdommar har to heimar. Det kan vere greitt og det kan også gi nokon utfordringar. Vi formidlar alltid at det er ikkje den unge sin feil at foreldre ikkje kan bu saman. I ei overgangsfase mellom å skape gode rammer for to heimar og godt samarbeid mellom foreldre, kan det hende den unge kjenner på ulike følelsar knytt til det. Da kan det hende den unge har behov for å snakke med nokon andre enn foreldra. Det kan og vere godt for den unge at skolen veit om endringane heime da det kan skape ein del tankearbeid for den unge.  

Helsesjukepleiar kan også ha samtalar med foreldre, eller hjelpe foreldre til å få hjelp av andre. Mange kommunar har gode tilbod til foreldre som treng nokon å samarbeide med i ei periode for å finne gode måtar å vere foreldre på når livet er vanskeleg. Vi i skolehelsetenesta bidrar i dette samarbeidet om det trengs.