Dette temaet kan gi opplæring innan kompetansemål der eleven skal kunne:

• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• gjøre rede for hva og hvem som kan påvirke karrierevalg og hva dette har å si for egne valg (utdanningsvalg).

I tillegg gir temaet opplæring innan generell del om folkehelse og livsmeistring:

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

Denne timen handlar om familie og identitet, korleis familien er med å påverke identiteten til ungdommane. Timen er også relevant med tanke på kven som påverkar eleven sitt vidare karriereval.

Elevane kjem frå veldig ulike familiar. Det å lære om ulike foreldrestilar og korleis desse påverkar barn og unge, kan føre til at elevane får aha-opplevingar om eigen oppvekst i familien. Det kan vere fint å reflektere litt over dette, men det kan sjølvsagt for enkelte også gjere vondt. Om du oppdagar at dette vert vanskeleg for nokon, er det fint å tilby samtale med helsesjukepleiar eller andre eigna vaksne i etterkant.

Det du skal ha med til denne timen er:

• Familie 10. trinn - instruksjonar for lærar (PDF, 359 kB)

Denne månaden handlar Livet&Sånn om korleis de som familie påverkar identiteten til ungdom. Det kan høyrest skummelt ut for oss foreldre. Undervegs i oppveksten til barna våre har dei fleste av oss reflektert over korleis vår måte å oppdra dei på pregar dei. Gjer eg rett no? Er dette det barnet mitt treng frå meg? Er det noko anna eg heller burde gjort? Det å vere foreldre er noko av det vanskelegaste vi gjer i livet, og ingen gjer det perfekt. Vi prøvar å vere gode nok vaksne for barna våre, og det er bra nok.

Kanskje kjem ungdommen din heim etter timen og har lært noko om din foreldrestil. Då kan det vere lett å gå i forsvar. Du har jo gjort så godt du kunne i alle år, og så kjem poden heim og fortel deg korleis du burde ha gjort det? Kva er lurt å gjere då?

Om du kan klare å vere nysgjerrig på ungdommen sine tankar, og tole å høyre ungdommen din sine meiningar og opplevingar av korleis du har vore, eller er, som forelder – så har du eit kjempegodt utgangspunkt for fin dialog om korleis de vil ha det vidare saman. Kva tenker ungdommen din at hen treng frå deg vidare? Er det måtar å møte hen på i ulike situasjonar som ungdommen din ønsker seg? Er dette i så fall noko du sjølv har tru på, og trur du kan huske og klare?

Det er supert å samtale om korleis de vil ha det saman i kvardagen. At stemninga i heimen er trygg og god er dei vaksne sitt hovudansvar, men ungdommen kan gjere mykje for å bidra. Sjå gjerne på brosjyrane med ferdigheiter i ungdomsfamilien som ligg i ei grå boks lenger nede på sida. Kanskje er det nokon av desse de kan trene på saman?

Og om du veit at du ikkje alltid har greidd å vere god nok i møte med barna dine i kvardagen, så er dette også noko det går an å snakke om. For barnet ditt kan det vere bra å vite at du har lagt merke til det, og at du er lei for det. At du gjerne vil greie å vere god for ungdommen din vidare – sjølv om det ikkje alltid er lett for deg å få det til. Sjå gjerne filmane God vaksen for barn og Reparer relasjonen for meir om dette.

Om du treng å snakke med nokon om utfordringar med å vere forelder kan du kontakte helsesjukepleiar på skolen, barnevernet, familievernkontoret eller andre i din kommune som gir støtte til familiar! Ring eventuelt også Foreldresupport - Mental Helse

Ungdom er oftast veldig lojale mot foreldra sine. Når noko ikkje er bra heime kan det difor kjennes vanskeleg å snakke om det, også med oss helsesjukepleiarar. Men fordi vi spør heilt konkret, kan ungdom likevel snakke med oss om det meste. Det er bra, for det å også snakke med vaksne utanfor familien kan vere viktig.

Mange ønskjer å gjere foreldra sine stolte og ønsker ikkje å skuffe dei. Mange opplever at det er vanskeleg å leve opp til dei forventningane og måla foreldre har for ungdomen. Dei er i ein alder der dei forandrar seg veldig. Fritidsinteresser som før har vore viktige og kjekke, er kanskje plutseleg heilt uinteressante. Dette kan verke rart for foreldra, men kan likevel vere rett for ungdomen.

Ungdom kan oppleve sterke følelsar knytt til sjukdom og død i familien. Nokon ønsker å handtere det saman med familien sin, andre ber det heile aleine, og nokon vel å snakke med andre vaksne eller venner om det. Helsesjukepleiar snakkar med mange ungdommar som opplev alvorleg sjukdom og død i nær familie.  

Nokon ungdommar har to heimar. Det kan vere greitt og det kan også gi nokon utfordringar. Vi formidlar alltid at det er ikkje den unge sin feil at foreldre ikkje kan bu saman. I ei overgangsfase mellom å skape gode rammer for to heimar og godt samarbeid mellom foreldre, kan det hende den unge kjenner på ulike følelsar knytt til det. Da kan det hende den unge har behov for å snakke med nokon andre enn foreldra. Det kan og vere godt for den unge at skolen veit om endringane heime da det kan skape ein del tankearbeid for den unge.  

Helsesjukepleiar kan også ha samtalar med foreldre, eller hjelpe foreldre til å få hjelp av andre. Mange kommunar har gode tilbod til foreldre som treng nokon å samarbeide med i ei periode for å finne gode måtar å vere foreldre på når livet er vanskeleg. Vi i skolehelsetenesta bidrar i dette samarbeidet om det trengs.