Forhindre skolefravær

Denne delen handler om å oppdage tidlige tegn og invitere til kartleggingssamtale for å kunne endre situasjonen før eleven utvikler skolefravær.

Et av de store hindrene for å starte slikt arbeid tidlig, er at mange elever skjuler/maskerer vanskene sine mens de er på skolen. Derfor tror skolen at eleven har det bra og klarer seg bra i skolehverdagen selv om foreldrene kanskje ser at barnet deres strever, er mer sliten enn det som er normalt, at eleven har psykosomatiske plager, eller på ulike måter gir uttrykk for at det ikke går bra å være på skolen.

I samtaler om dette mellom skole og hjem blir det ofte naturlig for skolen å berolige foreldrene ut ifra deres observasjoner av eleven sin trivsel og utvikling. Noen ganger utvikles dette også til gjensidig mistillit og samarbeidsvansker selv om begge parter egentlig har rett med tanke på deres observasjoner av situasjonen, og selv om begge vil elevens beste.
Derfor er kunnskap om maskering viktig. Det betyr i praksis at de som er sammen med eleven på skolen ikke kan ta for gitt at det de ser er riktig, og at man bør kalle inn til kartleggingssamtale uavhengig av skolens vurdering av hvordan eleven har det på skolen. Selvsagt kan det også hende foreldrene sin tolkning av situasjonen ikke er stemmer helt, og at det ikke er grunnlag for videre tiltak. Også dette vil man få bedre utgangspunkt for å finne ut av dersom man faktisk møtes og bruker kartleggingsverktøyet sammen med eleven.

Filmen under ligger som personalkurs på Forebygge skolefravær og bør også brukes forebyggende. Så kan det være lurt å se den om igjen når det dukker opp en aktuell situasjon der skolen bør invitere til kartleggingsmøte fordi skole eller hjem har fanget opp tidlige tegn.

Verktøy

I denne fasen anbefaler vi at dere bruker kartleggingsskjema og mål og tiltaksplan. Finn vedlegga og les mer om hvordan disse brukes her:

Kartleggingsskjemaet

Kartlegg skolesituasjon.pdf (PDF, 86 kB) eller Kartlegg skulesituasjon - nynorskversjon.pdf (PDF, 79 kB)

Dette skjemaet for å kartlegge skolesituasjonen er laget med utgangspunkt i erfaringer med andre mer omfattende kartleggingsskjemaer. Dette skjemaet er enkelt, tar kort tid, kan brukes i flere ulike anledninger, og gir likevel mye relevant informasjon om hvordan eleven har det på skolen, og hvilke utfordringer det kan være lurt å ta tak i. I filmen får dere en gjennomgang av hvordan dere bruker det.

Kort oppsummert handler det om å sitte på samme side av bordet, at den voksne godt kan lese opp spørsmål/påstander, men la eleven gjerne være den som markerer på arket slik at eleven kan markere slik det kjennes rett.

Det er mange ting det kan være ønskelig og interessant å be eleven forklare/fortelle mer om. Det er fint å være nysgjerrig, åpen og undrende om dette, men forsøk så godt du kan å ikke stille kritiske spørsmål eller markere uenighet. Dette er eleven sin beskrivelse av situasjonen.
Du kan gjerne bytte ut spørsmål, eller komme på flere. Om du har tilgang på IVAS kan du finne mye nyttig der. Også verktøyet Sånn vil jeg ha det på skolen fra Statped kan være veldig nyttig å bruke.

Mål og tiltaksplan

Mål og tiltaksplan - bokmål.pdf (PDF, 69 kB) eller Mål og tiltaksplan - nynorsk.pdf (PDF, 68 kB)

Mål og tiltaksplanen er utformet for å velge ut noe av det som er utfordrende eller vanskelig for eleven, og legge en plan for hva man ønsker å få til av endringer og hvem som kan gjøre hva for å få det til.

Også dette verktøyet blir gjennomgått i filmen. Som nevnt der er det viktig å ikke velge ut for mange ting samtidig. Velg gjerne maks 3 ting først. Og jobb godt med disse først, før dere skriver ut en ny plan og setter opp nye mål og tiltak.

Dersom eleven har gitt uttrykk for at skolemiljøet ikke er trygt og godt må dette alltid jobbes med med en gang, og det vises på planen at det er skolen som har hovedansvaret for dette. Dersom det er noen utfordringer eleven selv skal være med å endre, er det viktig å vurdere om eleven er klar til dette nå, eller om man bør vente til andre ting er på plass først.

Trapp

Trapp.pdf (PDF, 69 kB) eller Trapp - nynorskversjon.pdf (PDF, 68 kB)

Dette verktøyet blir beskrevet grundig i filmen Samarbeid ved skolefravær. Det kan brukes når eleven har behov for en plan for redusert oppmøte en periode, eller når eleven har hatt fravær over tid, og dere skal samarbeide for å hjelpe eleven i denne situasjonen. Hensikten med trappa er å avklare hva som er målet at eleven skal klare, mestre og trives med i en periode framover. Dere trenger ikke bruke vedlegget, dere kan godt tegne på blanke ark om dere heller vil det.

Noe av det viktigste å tenke på når man jobber med trapp er å starte lett nok, altså lage de første trinnene slik at man er nesten helt sikker på at eleven vil klare det. Det gjøres i dialog med eleven selv, og ved å bruke det eleven har plasser på grønt i kartleggingsskjemaet (PDF, 86 kB). Dette vil være enklere dersom eleven fremdeles er noe på skolen, og vanskeligere når eleven har vært fullstendig borte fra skolen over tid. I de tilfellene der eleven knapt har vært på skolen på mange uker, måneder eller år, må man kanskje tenke alternativt. Kanskje skjer ikke første trinn fysisk på skolen i det hele tatt, men er likevel noe eleven kan klare som kan gi håp om å komme seg videre opp trappen etter hvert.

Dere kan starte med å finne ut om dere har et felles mål som kan stå på øverste trinn. Husk også at man ikke kan ta det som en selvfølge at eleven har «tilbake på skolen som normalt» som eget mål. Det kan være bedre å sette som mål at eleven «har en meningsfull og god hverdag med noe skole» eller «har det bra». Alternativet kan være å sjekke om eleven har noen målsettinger lenger framme i tid. For eksempel ved å spørre «Hvordan ønsker du at livet ditt skal være når du er 25 år?» for å se om eleven har drømmer om utdanning og jobb som kan gi kraft i denne prosessen.

Det er ofte vanskelig for voksne å ikke oppmuntre eleven til å klare mer enn det man har avtalt dersom eleven klarer å gjennomføre disse trinnene. Det er vanligvis lurt å ikke gjøre det selv om det ser ut som eleven har det bra og kan tole litt til. Det er viktig å etablere tillit til at det er det avtalte man skal gjennomføre, - ikke mer. Og når vi ser eleven mestre kan det handle om at eleven maskerer i situasjonen. Så forsøk å holde det til avtalen.

Dersom eleven selv gir uttrykk for å ønske å være med på mer er det greit, men eleven kan gå tilbake til avtalt innhold om det likevel kjentes bedre.

Andre som kan hjelpe

Noen ganger oppdager man allerede i denne fasen at man trenger hjelp fra andre tjenester for å forhindre skolefravær og sikre positiv utvikling. Her er en oversikt over hvem som kan kontaktes av hvem, og hva de eventuelt kan hjelpe med:

Helsesykepleier

Helsesykepleier på skolen er ofte av de første som blir kontaktet når skolen eller hjemmet er bekymret over elevens fravær, eller om eleven viser tegn til mistrivsel, strever med følelsesregulering, med vennskap og sosiale relasjoner, eller fremviser utrygghet og engstelse eller andre milde psykiske plager.

Både eleven selv, foreldre og skolen kan ta kontakt. Helsesykepleier vil kunne tilby støttesamtaler til eleven med konkrete råd og veiledning, gi råd og veiledning til skole og foreldre samt være med i samarbeidsmøter ved behov. Helsesykepleier kan også gi råd og veiledning knyttet til lettere fysiske og sensoriske plager.

Fastlegen

Foreldre kan ta kontakt med elevens fastlege når elev har bekymringsfullt fravær dersom det foreligger plager eller symptomer knyttet til fysisk eller psykisk helse. Fastlegen kan kartlegge plagene, samt gi konkrete råd i situasjonen.

Dersom en elev har det man oppfatter som psykosomatiske plager som for eksempel vedvarende og hemmende hodepine, magevondt eller kvalme, vil det ofte være lurt å la fastlegen vurdere om plagene har somatiske forklaringer og dermed bør utredes eller behandles innen helsetjenesten.

Fastlegen kan også gi råd om hvem andre som kan hjelpe, og eventuelt henvise videre til andre kommunale hjelpetjenester eller til spesialisthelsetjenesten. Dersom man ønsker hjelp fra BUP er det fastlegen man skal kontakte om dette.

PPT

Når fravær bekymrer kan skolen ta kontakt med PPT, pedagogisk psykologisk tjeneste, dersom eleven strever med læring, har oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker som påvirker læring, strever med sosiale relasjoner, har vansker med regulering av følelser, viser tegn til mistrivsel og har vansker knyttet til det psykososiale læringsmiljøet, eller har andre plager som påvirker trivsel og læring.

Det vil være naturlig at skolen tidlig drøfter elevens vansker anonymt med PPT, for å få råd og veiledning til hvordan de kan støtte og hjelpe. Skolen kan også ved samtykke fra foreldre og foresatte ta kontakt med PPT for vurdering av behov for sakkyndig vurdering, eller veiledning til skolen. Foreldre kan også ta direkte kontakt med PPT dersom hjem og skole har ulike syn på behov for bistand fra PPT.

Kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge

Alle kommuner skal tilby barn og unge enkel tilgang til psykisk helsehjelp. Tjenesten skal ha et familieperspektiv og gi gratis hjelp uten behov for henvisning, der foreldre selv kan ta kontakt. Tilbudene er ulikt organisert i kommunene og kan ha ulike navn som for eksempel Familiestøtte, Familiens hus eller Psykisk helsetjeneste for barn og unge.

Når fravær bekymrer kan foreldre ta kontakt med slike tjenester dersom barnet uttrykker eller viser tegn til bekymring og engstelse, er trist og nedstemt, strever med å regulere følelser, har sosioemosjonelle vansker eller andre psykiske helseplager av mild til moderat art som påvirker hvordan barnet har det på skolen og ellers.

Kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge kan gi foreldrene råd og veiledning til hvordan støtte barnet og de behovene barnet har for å hjelpe barnet til å få det bedre. Det vil også kunne være mulig med individuelle samtaler med barnet/ ungdommen.
Noen kommuner har også egne tiltak eller tverrfaglige team som jobber spesifikt med skolefravær som skolen eller foreldre kan kontakte.

Barneverntjenesten

Skolefravær alene gir ikke grunnlag for bekymringsmelding til barnevernstjenesten. At eleven ikke klarer å møte på skolen betyr vanligvis ikke at det er «mangler ved den daglige omsorgen», som er formuleringen som er brukt i §24-3 Plikt til å melde fra til barnevernet. For foreldre i slike situasjoner er det ofte verken lett eller mulig å få barnet sitt på skolen selv om de prøver. For at meldeplikta skal bli utløst må det foreligge andre bekymringer for elevens omsorgssituasjon.
Foreldre kan gjerne ta kontakt med barneverntjenesten selv når fravær bekymrer om de ønsker frivillige hjelpetiltak som støtte og veiledning i foreldrerollen. Barneverntjenesten kan veilede foreldre blant annet med tanke på hvordan de kan støtte barnet til å klare det som er krevende, og det å møte barnets behov for nærhet og trygghet hos foreldrene.

Fysio- og ergoterapitjenesten

Dersom eleven har somatiske eller psykosomatiske plager, eller det foreligger mye motstand og unnvikelse hos eleven knyttet til det å snakke om, eller å forholde seg til, vonde tanker og følelser, kan en innfallsvinkel som tar utgangspunkt i kroppen og kroppslige plager være hensiktsmessig.

Tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og handlingene våre henger tett sammen, og kroppslige plager kan også være en del av summen som fører til skolefravær. Så når fravær bekymrer kan foreldre ta kontakt med fysio- og ergoterapitjenesten for vurdering og hjelp med elevens kroppslige smerter, spenninger og stressresponser.

BUP, psykisk helsevern for barn og unge

Når fravær bekymrer kan foreldre ta kontakt med fastlege for å vurdere om det vil være behov for henvisning til BUP. Dette vil oftest være aktuelt dersom det er bekymring for at eleven har psykiske helseplager av moderat til alvorlig art som for eksempel angst, depressive plager, traumelidelse, spiseforstyrrelser, alvorlig selvskading eller lignende, eller dersom det er mistanke om at eleven kan ha en nevrodiagnose som ADHD, autismespekterlidelse eller Tourettes syndrom.
BUP kartlegger vanskebildet og foretar diagnostiske avklaringer. De kan også tilby behandling, ofte ved veiledning av foreldre og individuelle terapeutiske samtaler med barnet/ ungdommen.

Det forutsettes i de fleste tilfeller at kommunale tjenester har vært i kontakt med familien for å prøve å hjelpe lokalt før man henviser til BUP.

Koordinerende enhet

Har eleven opplevd mobbing?

Mobbeopplevelser er ofte en av flere årsaker som gjør at elever utvikler skolefravær. Mobbing kan prege elever på svært mange måter, og mange strever lenge og mye etter det de har opplevd. Dere kan gjerne prøve å bruke verktøyet Samtaleverktøy etter mobbing som et av tiltaka for å hjelpe eleven.

Bildet gir en kort oversikt over hva man gjør i Samtaleverktøy etter mobbing.

Sist endra 30.04.2025 09.16