Når vi skal lære om vanlige vonde følelser etter mobbing er det mulig å fokusere på hva de vonde følelsene heter, og hvor de ofte dukker opp i kroppen, og dette bildet åpner også for dette. Vi tenker likevel at det ofte er nyttig å trekke det litt lenger og utforske mer hva følelsene prøver å fortelle oss. For det er jo en grunn til at de kommer. De dukker ikke opp bare for å plage oss, de kommer for å minne oss om at det er mulig å oppleve vonde ting, og forsøker å beskytte oss fra at det skjer igjen.
Det er vanlig at barn og unge som har opplevd mobbing strever med mange av disse følelsene etterpå. Noen ganger mest trist, andre ganger mest redd, innimellom mest skam, og ofte mange av disse samtidig. Det vil variere fra person til person, gjennom tid på døgnet, med hva som skjer i oss og rundt oss akkurat nå, hva vi kjenner mest.
Følelsene kan også variere i styrke og varighet. Kanskje trodde vi de hadde forsvunnet ei stund, og så plutselig dukker de opp med full kraft igjen, og nesten setter oss ut av spel. Det kan være slitsomt og hemmende i hverdagen. Og altså likevel heilt normalt.
Så hvorfor kommer de? Hva er det de vil fortelle?
• Følelsen skyld burde jo ikke dukke opp, tenker du kanskje, for den som har skyld for mobbinga er jo den som mobber. Likevel kjennes det ikke alltid slik. Følelsen prøver seg med beskjeder som «Det var min feil.» eller «Jeg passa ikke godt nok på meg sjøl.»
Det er ganske rart, og likevel mulig å forklare. Vi kan jo ikke styre andre menneske, og dermed prøver vi å kontrollere hva som kan skje med oss gjennom hva vi sjøl sier og gjør. Når noen er stygge med oss er det enklere å legge skylda på seg sjøl, for da er det på en måte en sjanse for at vi kan unngå at det skjer igjen, ved at vi sjøl gjør noe annleis neste gang. Og så er det jo dessverre ikke heilt slik det virker.
• Følelsen skam er på en måte like forvirrende, med tanke på hva mange forbinder med skam. For den som «burde skamme seg» er vel den som mobber andre? Så er det slik med skam at beskjeden den kommer med kan være «Du er feil» og i dette tilfellet noe slikt som «Det må være noe feil med meg siden dette skjedde med meg.» supplert med «Ingen kan like meg som er sånn som jeg er.» Så skam blir en følelse som tar plass i den som har blitt utsatt for vonde ting, mer enn dem som utsetter andre for det. Og den som blir fylt med denne følelsen får det veldig vondt og vanskelig, for skam er en følelse som tapper oss for kraft, en følelse som gjør at man skjuler seg for andre og ikke søker det som kunne hjelpe – nemlig nærkontakt, varme og kjærlighet fra gode folk rundt.
• Sinne kan ofte grense nesten mot hat for de som har opplevd mobbing. Spesielt dersom sinnet er retta utover mot de som mobba. Da er beskjeden fra sinne slike ting som «De som mobba meg fortjener å ha det vondt» eller «De som mobba meg bør forsvinne.» Sinne er jo en følelse som skal få oss til å stå opp for oss sjøl eller andre, kjempe for det som er viktig for oss, så sinne er ikke egentlig så dumt etter mobbing. Problemet er at de som viser mye sinne etter mobbing ofte får problem for å være for mye sint! Derfor er det så viktig at vi som er rundt forstår hvorfor de er sinte, hjelper dem slik at sinnet ikke tar for stor plass, og hjelper de til å få det trygt sammen med andre i livet sitt.
• Følelsen redd eller frykt er ganske lett å forstå. Når man først har blitt utsett for vonde opplevinger på arenaer der man skulle fått være heilt trygg, så er det ikke rart at den unge blir redd for at det kan skje igjen. Følelsen sier ting som «Det er kjempefarlig å stole på andre.» «Jeg kommer til å oppleve slike vonde ting igjen.» eller «Jeg må unngå alt som gjør at jeg blir skada igjen.» Og sjøl om det er logisk og forståelig gjør det fremdeles vondt, og det kan hindre sjansen til god utvikling etterpå. For det skal jo ikke være farlig å stole på andre, og det er superviktig å fortsette å delta i det hverdagen inneholder av sosial interaksjon og aktiviteter.
• Følelsen trist er ofte knyttet opp mot tap av noe eller noen. Beskjedene kan være slikt som «Jeg har mista så mye i livet mitt på grunn av det jeg har opplevd.» eller «Jeg hører ikke til.» Det er ikke nor rart at man kjenner på denne følelsen etterpå, og desto viktigere at de får hjelp til å finne flokker å kjenne seg velkomne i. Dette er ikke noe man bare kan snakke seg ut av, det trengs erfaringer som viser de at dette ikke stemmer.
• Den siste følelsen vi har ført opp her er avsky med beskjeder som «Jeg er ekkel, stygg og dum» «Det er ikke rart andre ikke liker meg, jeg liker ikke meg sjøl jeg heller.» For mange er det kanskje litt uvandt å tenke på avsky slik, men avsky henger tett sammen med det å kritisere seg sjøl, eller med sjølforakt. Det er ikke så rart at mennesker som har fått andre sin avsky retta mot seg, begynner å se på seg sjøl på samme måte, eller fortsetter å si de stygge tinga til seg sjøl. Vi speiler oss sjøl i blikka vi møter rundt oss, og er det avsky vi møter, kan vi tro at avsky er rett.
Det viktige med disse beskjedene er å ikke bare ukritisk tro på alt de sier. Det er viktig å legge merke til at de kommer, undre seg over hvorfor de dukker opp, og forstå at de kommer for å hjelpe. Likevel er det grunn til å stille litt kritiske spørsmål: Er det egentlig sant det de sier til meg? Eller sier de dette i et forsøk på å hjelpe meg, men egentlig gjør de det verre for meg? For når skam seier: «jeg er feil», etter at noen andre har gjort meg vondt, - så er det jo ikke jeg som er feil! Eller når avsky seier «jeg er ekkel» så stemmer jo ikke det heller, men vi har vent oss til å oppleve oss slik etter det vi har opplevd. Vi bør utfordre disse beskjedene fra følelsene med en varm, vennlig tone. Det følelsen prøver å oppnå er at vi passer på oss sjøl, og prøver å forhindre at dette skjer igjen, men det betyr ikke det at dette er den beste måten å passe seg på. Vi må forsøke å hjelpe følelsene slik at de ikke blir så vonde.
Om du vil lære litt mer om følelser etter mobbing kan du gjerne se disse lenkene: