Rus

• Folkehelse og livsmeistring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. 
• Samfunnsfaget skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling.
• Eleven skal kunne reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• Eleven skal kunne beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt (samfunnsfag).
• I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse.
• Eleven skal kunne sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene (naturfag).
• Eleven skal kunne diskutere konsekvenser av utenforskap og forstå økonomisk og sosial verdi av arbeid på individ- og samfunnsnivå (utdanningsval).
• Faget (KRLE) bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.

Denne timen er en av tre timer i Livet&Sånn som eksplisitt handler om rus. De andre to ligger på 7.  og 10. trinn. Timene er ment å supplere annen opplæring om rusmidler som ligger innenfor de ulike fagene. Her er forklaringer til timen og vedlegg som skal skrives ut og brukes i gruppearbeid. 

Denne EUPC-rapporten slår fast at effektive tiltak for rusforebygging er kjennetegnet av at de blant annet

• bruker interaktive metoder som gruppearbeid, diskusjoner, rollespill o.l.
• gir mulighet for å øve på et bredt spekter av sosiale ferdigheter knyttet til rusbruk – særlig mestringstro, beslutningstaking og motstandsevne
• endrer oppfatning av risikoen assosiert med rusbruk med særlig fokus på umiddelbare konsekvenser
• oppklarer misoppfatninger om normer og forventninger knyttet til rusbruk

Tiltak man ikke finner effekt av, er kjennetegnet av at de blant annet

• består hovedsakelig av informasjon om rusmidler, som kan gjøre elevene til mer informerte brukere
• bruker skremselstaktikk og skremmende historier som overdriver og feilaktig fremstiller farene ved rusmiddelbruk
• inneholder ustrukturerte og spontane diskusjoner
• fokuserer hovedsakelig på å bygge selvtillit og emosjonelle ferdigheter
• fokuserer bare på etiske og moralske aspekter ved beslutningstaking eller verdier
• bruker tidligere rusavhengige som forteller sin personlige opplevelse
• består av frittstående enkeltaktiviteter

Livet&Sånn sin rusforebyggende strategi handler ikke bare om timene som eksplisitt fokuserer på rus. Timer om andre temaer, trening i sosiale og emosjonelle ferdigheter, samt temakvelder for foreldre og personalkurs om ulike temaer, er en del av det helhetlige bildet. Vi vet at mange av dem som etter hvert kan utvikle rusmisbruk, har traumeerfaring eller strever med psykiske helseutfordringer. Det å jobbe godt for at disse elevene skal få god hjelp og mestre skolen og hverdagen, er også svært viktig rusforebyggende arbeid.

Det er viktig å merke seg at det ikke nødvendigvis er lurt å gi elever mye informasjon om ulike rusmidler, da det kan virke mot sin hensikt. Det oppfordres til å kun introdusere korte fakta om ulike rusmidler, og heller la elevene finne mer informasjon selv i trygge kilder som Skole og fagstoff - Rusinfo eller Temaer - Ung.no

Denne timen om rus ligger allerede på 8. trinn. I denne alderen har noen begynt å drikke, men de fleste venter. Det er likevel en viktig alder å nå inn til dem på med gode holdninger og kunnskap om hvorfor det er lurt å vente så lenge som mulig.

Dere hjemme er fremdeles svært viktige for hvilke valg ungdommene tar, og dere bør snakke sammen om hva ungdommen ønsker, hva dere som foreldre ønsker, og hvilken avtale det er best for dere å ha. Det er viktig å være tydelig med ungdommen om at dere ikke vil at ungdommen skal drikke eller bruke narkotika, men sørg for at dere samtidig sier like tydelig fra om at dere vil vite det om ungdommen trenger hjelp i en vanskelig situasjon. Ungdommen trenger de voksne fremdeles!

De siste årene har forskerne også sett en økning av at ungdommer sier de får alkohol med seg hjemmefra når de skal på fest, det fraråder vi på det sterkeste. Du har ingen grunn til å tro at du beskytter dine barn ved å sende med dem alkohol du tror er trygg. Tvert i mot er det tydelig at det er en beskyttende faktor for ungdommer å vite at foreldrene deres sier klart nei til at ungdommene skal drikke før de er 18. 

Etter flere år med relativt lite narkotika blant ungdom har det de siste årene vært rapportert om en økning. Mange unge har oppfatning av at narkotika ikke er farlig, og at det snart blir lovlig å bruke. Det ungdommene nok ikke vet like godt, er at all narkotika kan være farlig for noen, og at man på forhånd ikke kan vite hvem som får de mest negative konsekvensene. De er nok heller ikke alltid klar over at de unge hjernene er mest utsatt for skadevirkninger av narkotiske midler. Mange vet heller ikke at selv de mest «harmløse» stoffene ofte har negativ effekt på læring og skoleprestasjoner, og medfører risiko for avhengighetsproblematikk.

Foreldre bør bry seg, og potensielt også bekymre seg, for ungdommenes møte med rus. Som forelder har du ingen garanti for å kunne fange opp om din ungdom bruker narkotika. I mylderet av alt som nå er lett tilgjengelig for ungdom, finnes rusmidler som er ute av kroppen igjen før ungdommen kommer hjem til deg. Det kan være en liten pille, et lite godteri, eller noe annet smått man legger på tunga. Det tar ikke plass, lukter ikke, krever ikke utstyr og er heller ikke alltid spesielt dyrt. Din beste sjanse for å påvirke om ungdommen din bruker rusmidler, og hvilke rusmidler ungdommen din bruker, er å ha god relasjon og være en det går an å snakke med.

Om vi bare er strenge og tydelige om alt som ikke er lov, og eventuelt supplerer med hva ungdommen kan vente seg av konsekvenser ved regelbrudd, er det nok en del som ikke kommer til å si fra om de havner i vansker med rusmiddelbruk og trenger hjelp. Samtidig kan det være trygt for ungdommen å vite hva hjemmene står for. Noen ungdommer ønsker ikke å ruse seg, og for disse kan det være fint å kunne vise til avtaler med foreldre om å få hjelp til sertifikat eller lignende, mot at de ikke ruser seg før de er 18 år. Men husk at en slik avtale er for å hjelpe ungdommen til å kunne si nei til andre – ikke for å true dem til å ikke drikke. Om ungdommen ombestemmer seg i løpet av videregående, er det lurt å være åpen for å endre avtalen.

Helsesykepleier på skolen kommer ofte tett på ungdommen. Vi ser at rus blant ungdom øker i samfunnet, og det gjør at vi blir mer på vakt og mer opptatt av å snakke om rus med ungdom.

Ungdom kan være nysgjerrig på rus, hva det er og hvordan det virker. De er gjerne usikre på hva som er trygt og hva som er lov. Usikre på om de vil prøve, og de er gjerne tilbøyelige til å følge det andre venner gjør eller prøver ut. Ungdom er i utvikling og ser gjerne ikke hva rus kan gi av konsekvenser.

Ungdom kan oppleve det vanskelig å snakke med foreldre eller andre nære om dragning mot å prøve rus, hvilket press de står overfor eller at de har prøvd rus og kjenner på vansker knyttet til det. Det kan være skam, skyldfølelse overfor foreldre og det kan være problemer knyttet til rus.

Helsesykepleier ønsker å være en trygg voksen som bryr seg, lytter og viser omsorg – og en som kan snakke med ungdom om rus. Være en den unge kan henvende seg til, og som kan hjelpe dem i dette også.

Helsesykepleier kan i samtale med ungdommen reflektere over bruk eller ikke bruk av rus. Vi kan være med å støtte ungdommen til å se andre alternativer enn å ruse seg dersom livet kjennes tungt eller er uten spenning.

Har ungdommen rusproblemer kan helsesykepleier være en aktiv støttespiller og hjelpe med å kontakte andre fagpersoner, samarbeide med andre og hjelpe den unge videre, da rusproblemer ofte er sammensatte. Helsesykepleier kan også bidra inn med å få snakket med de hjemme om det som er vanskelig eller utfordringer den unge står i.

Vi minner om at også foreldre kan ta kontakt med oss om de har bekymringer for ungdommens helse.