Dette temaet kan gi opplæring innan kompetansemål der eleven skal kunne:

• reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald (samfunnsfag).
• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn (KRLE).
• diskutere konsekvenser av utenforskap og forstå økonomisk og sosial verdi av arbeid på individ- og samfunnsnivå (utdanningsval).

For ikkje mange år sidan var det utenkeleg å ha ein time på skolen som handla om mangfald i kjønn, og mange synes dette er eit vanskeleg tema av fleire og ulike grunnar. Nokre er ueinige i at elevar skal lære om dette på skolen, andre er usikre på korleis elevar eller foreldre vil reagere på temaet. Det er likevel slik at dette temaet er ein del av det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring. Sjå gjerne føringane frå Udir her: Kjønn og identitet | udir.no

Dette er også eit viktig tema for mange unge, og eit tema dei ikkje berre bør møte i sosiale media, men også få lære om skolen på trygge, gode måtar. Kanskje har unge betre oversikt over nye måtar å snakke og tenke om dette temaet på, enn mange av oss som er vaksne, spesielt dei av oss som vaks opp i ei anna tid og har etablert ei forståing av kjønn utifrå kva vi vart lært opp til då. Kanskje er det nettopp derfor viktig at vi jobbar med slike tema saman med elevane på skolen, slik at vi kan lære av kvarandre, forstå kvarandre, og justere kvarandre begge vegar.

I Noreg er det no lov å bytte juridisk kjønn frå ein er 16 år. Det er likevel ikkje noko ein oppfordrar unge til å gjere. Det er lov å identifisere seg som trans eller ikkje-binær, og nokre gjer det. Dette dukkar ikkje opp som eit resultat av at ein lærer om temaet på skolen, men det at temaet snakkast om med rausheit og respekt, kan gjere livet mindre smertefullt for dei som ikkje kjenner seg heime i medfødd kjønnskategori.

Mange vaksne synes naturleg nok at det er vanskeleg med utradisjonell pronomenbruk som å kalle enkeltpersonar for dei. For dei elevane dette er veldig viktig for er det likevel fint om vi prøver så godt vi kan. Desse elevane kjem sjølv til å informere om endra pronomen, så vi kan framleis ta utgangspunkt i at vi kan bruke tradisjonelle pronomen så lenge vi ikkje får beskjed om noko anna.

Og når de har dette temaet i klassa bør du ha som utgangpunkt at det kan vere elevar der som ikkje identifiserer seg som det kjønnet dei er født med. Når vi tenker at dette temaet gjeld oss i rommet, og ikkje nokon andre, er det lettare for oss å uttrykke oss slik at alle vert anerkjent og inkludert.

Her er nokre lenker for deg som vil lære meir om dette:

• Hva er kjønnsmangfold? - Verktøykassa – for lærer - NDLA
• Lunsjpåfyll: Kjønnsmangfold i skolen - FilMet
• En skjønn identitet - YouTube

Det du skal ha med til denne timen er:

• Instruksjonar for lærar - Mangfald 9. trinn NN.pdf (PDF, 266 kB) eller 
• Instruksjoner for lærer - Mangfold 9. trinn BM.pdf (PDF, 299 kB)

Bruk gjerne også Lett å hate – undervisnings­opplegg – NRK Skole – Lærerike programmer og klipp når de jobbar med mangfald.

Det har skjedd mykje siste åra når det kjem til kjønnsmangfald, og det kan kjennes vanskeleg å greie å ha oversikt over alle desse bokstavane (LHBTQ+) og den nye bruken av pronomen. Ungdomen din er truleg ganske oppdatert, og mange har venner eller kjende som no definerer seg som eit anna kjønn enn dei er fødd med. Kanskje har dei også venner som er ikkje-binær? Ein som ikkje identifiserer seg som verken gut eller jente, eller som litt begge deler? Kanskje refererer ungdomen din til vennen sin som «dei» sjølv om det berre er ein person? Det kan kjennes komplisert for ein vaksen hjerne som er opplært i ei anna tid med eit enklare sett med ord å bruke.

Sjå gjerne på timen elevane har om dette temaet. Kanskje er det noko her som er nyttig for deg å lære også?

Og i staden for å eventuelt nekte å forhalde seg til desse endringane, kan du sjå på dette som ei avansert oppdatering på telefonen eller datamaskinen? Hjernen din er forma i ei anna tid, denne kjønnsoppdateringa som det verkar lett for ungdomane å inkludere, kan vere vanskeleg for di «maskin»/din hjerne å laste inn. Det betyr ikkje at du ikkje bør prøve, men både du og ungdomen din bør vere litt tolmodig med at det kan ta litt tid. Vi seier feil av og til, men når vi oppdagar det kan vi beklage, og vi kan fortsette å prøve.

Og kanskje er det din ungdom som kjenner på utfordringar knytt til opplevinga av eige kjønn? Vit at det enklaste for barn og unge alltid er å vere mest mogleg lik fleirtalet. Dette er ikkje noko dei gjer «på gøy». Om ungdomen din snakkar med deg om dette kan du ta som utgangspunkt at dette opplevast heilt reelt for ungdomen, at det ligg mykje smerte og tankearbeid bak, og at ungdomen din treng støtte og omsorg frå deg. Det å skifte kjønn er ein prosess som tek tid. Det har ikkje blitt enkelt, men det har blitt akseptert og mogleg. Hjelp til å finne ut av dette får ein via lege og BUP.

Mange unge er redde for å skilje seg ut og vere annleis. Ungdommar er i utvikling. Pubertetstida pregar både fysisk og psykisk. Mange har tankar rundt seksualitet og kjønn. Kven er eg? Kva likar eg? No når «alt er lov», korleis kan eg då vite kva eg vil? Ungdommar bruker kvarandre for å finne ut av det meste og søker gjerne fram svar på nettet. Uansett kan det vere greitt å også snakke med vaksne om slike ting for å sortere, kva er normalt og kva betyr alt dette?

Heldigvis er det mange som kjem til oss helsesjukepleiarane med slike tankar. Det å få sette ord på tankar og følelsar knytt til dette mangfaldet og få bekrefta desse frå ein vaksen kan utgjere stor forskjell. Saman med oss kan elevar finne ut at dei kanskje ikkje er så annleis enn andre likevel, eller at andre ikkje er så like som ein trur. Vi kan hjelpe ungdommen til å endre tankane om seg sjølv, og trygge dei på korleis dei kan møte verda best mogleg, sjølv om også dei er annleis enn alle andre.

Nokre elevar treng eit trygt rom å lufte slike tankar om seg sjølv i, utan å vere redd for at andre får vite om det. Det kan dei hos helsesjukepleiar. Når dei eventuelt er klare til å snakke med foreldre, lærar eller venner om dette kan vi vere med i samtalen om dei vil.

Identitetsutvikling, tankar om kven eg er og kven eg vil bli eller vere og korleis eg ønsker at andre skal oppleve meg er noko som rører seg i den unge. Trygge vaksne er med på å gi den unge rom for å vere seg sjølv og la seg få utvikle i sitt eige tempo. Den unge tar meir og meir del i eiga helse og lærer å ta gode val for seg sjølv.