• Folkehelse og livsmeistring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.
• I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse.
• Eleven skal kunne drøfte korleis kosthald kan bidra til god helse, og bruke digitale ressursar til å vurdere eige kosthald og til å velje sunne og varierte matvarer i samband med matlaging + gjere greie for og kritisk vurdere påstandar, råd og informasjon om kosthald og helse. (mat og helse)

Denne timen handlar om kva elevane kan gjere for å ta vare på den psykiske helsa si, gjennom å ta vare på kroppen.

Noko av det viktigaste, og ofte vanskelegaste, for ungdom er å få nok søvn. I ungdomstida er det mange ungdommar som får det vi kallar eit biologisk forskjøvet søvnmønster. Prosessane i kroppen som skal føre til søvn startar seinare på natta, og dei har difor behov for å sove lenger om morgonen for å få nok timar med søvn. Fordi skule startar tidleg, må dei likevel opp, og dei blir trøtte og uopplagte på skulen. Det er viktig at du som lærar veit at det ikkje berre er “å skjerpe seg og legge seg tidlegare utan skjerm” for alle. Mange vil gjerne sove meir, og legg seg tidleg og gjer “alt rett”, men vert liggande vaken. Desse kan ha nytte av spesialtilpassa råd frå helsesjukepleiar, fastlege eller andre som arbeider med søvn. Andre derimot kan fint klare å få nok søvn om dei har såkalla god søvnhygiene, at dei følger gode råd for god søvn - slik de skal lære om i denne timen.

I «jobbe vidare» har vi lagt eit lite tema om hygiene i puberteten. Denne delen treng de ikkje bruke i alle klasser. Vi veit likevel at nokre elevar kan trenge ei vennleg påminning om at ein med enkle grep kan sjå og lukte velstelt ut, noko som kan vere fint for å bli godtatt i flokken. Så de kan bruke denne delen av timen om den kan vere nyttig.

Det du skal ha med til timen er:

• Vedlegget Mitt døgn (PDF, 88 kB)
• Eventuelt blanke ark, eller brukte kopiark med ei blank side – til snøballkasting.
• Instruksjonar for lærar - Kropp 8. trinn NN.pdf (PDF, 341 kB) eller Instruksjonar for lærar - Kropp 8. trinn BM.pdf (PDF, 344 kB)

Kva rolle speler kroppen i psykisk helse? Og korleis kan vi bruke kroppen til å skape god psykisk helse?

I samfunnet vårt har vi gjennom tidene ofte snakka om kropp og psyke som to separate byggesteinar i korleis vi er skrudd saman som menneske. Dette har vist seg å vere eit noko kunstig skilje. Om psykisk helse handlar om korleis vi har det med tankar og følelsar i kvardagen, har kroppen også ei stor rolle i dette:

Vi kjenner følelsar i kropp. Når kroppen har smerter vil det vanlegvis påverke både tankar, følelsar og handling/fungering. Vonde opplevingar, stress og psykiske smerter kan føre til sjukdomstilstandar i kroppen. Kroppsbildeforstyrring/eteforstyrring er definert som ein psykisk liding, men symptomet visast gjennom kroppen. Slik er det også med sjølvskading. Nokre ungdommar påfører kroppen smerte for å handtere smertefulle tankar og følelsar.

På den andre side har forskning på unge og psykisk helse vist at fysisk aktivitet kan ha stor effekt på depresjon, eller for å førebygge depresjon. Spesielt hos gutar. Og om kroppen får dekt behov for sunn mat, aktivitet og søvn handterer vi ofte tankar og følelsar betre. Her har vi som foreldre viktige oppgåver for å hjelpe ungdomane våre.

Ungdom treng mykje søvn, helst 8-10 timar søvn pr. natt! Korleis kan dei få til det? Mange ungdommar opplever det vi kallar eit biologisk forskjøvet søvnmønster. Prosessane i kroppen som skal føre til søvn startar seinare på natta, og dei har difor behov for å sove lenger om morgonen for å få nok timar med søvn. Fordi skolen startar tidleg, må dei likevel opp, og dei blir trøtte og uopplagte. Mange vil gjerne sove meir, og legg seg tidleg og gjer “alt rett”, men vert liggande vaken. Desse kan ha nytte av spesialtilpassa råd frå helsesjukepleiar, fastlege eller andre som arbeider med søvn. Andre derimot kan fint klare å få nok søvn om dei har såkalla god søvnhygiene, at dei følger gode råd for god søvn - slik dei får lære om i denne timen.

I timen får dei også lære litt om andre ting dei kan gjere for å ta vare på kroppen for å ta vare på si psykiske helse. Det er fint om de heime også ser litt på dei filmane og oppgåvene som ligg her, og kanskje kan de prate litt heime om kva som skal til for at ungdommen skal klare å gjere det dei treng for å ha det bra.

Skolehelsetenesta bidrar til at elevar skal lære om kroppen, korleis gjere gode val for kroppen sin og ta vare på helsa si. Helsesjukepleiar samarbeider med skolen om undervisning og helseopplysning på ulike trinn eller i grupper. I retningslinjene til helsesjukepleiar er det føringar på at helsesjukepleiar på 9. trinn skal undervise om seksuell helse. Her vert ulike tema tatt opp og repetert: Kva er seksuell helse, kroppen si naturlege utvikling og mangfald, seksualitet, kjønnsidentitet, det gode ved seksualitet og det som kan vere vanskeleg. Porno, overgrep, abort og prevensjon, kjønnssjukdommar vert også belyst og snakka om. Grensesetting og samtykke er viktige tema å ta med her.  

Helsesamtale er noko helsesjukepleiar har med alle elevane på 8 trinn. Det er ein individuell samtale  i skoletida der fokuset er på helse og trivsel på skole, heime og i fritida, kost og søvnvaner, andre vaner og val som påverkar helsa. Helsesjukepleiar vil oppmuntre og gi råd som underbygger gunstige vaner som er bra for kroppen og helsa. Elevane får også tilbod om oppfølgingssamtaler ved behov.  

Nokon elevar kjem til oss med tankar rundt eige kjønn og identitet. Nokon har spørsmål kring det med seksualitet og prevensjon. Helsesjukepleiarane har kunnskap om ulike tema innan identitet og seksuell helse og ynskjer å vere ein trygg vaksen som unge kan diskutere alt med, også det som kan vere vanskeleg.  

Mange unge deler at dei kjenner på kroppspress og det skaper ulike ubehag i den unge som også kan påverke dagen på skolen og livet elles. Det kan også føre til endringar i forhold til kosthald og trening. Det kan vere lurt å søke hjelp når dette vert uhandterleg. Vi ser til tider eit større omfang av spiseforstyrring/problem. Dette er gjerne måten ungdommen vil ta kontroll og meistre det som har med kroppsbilete å gjere, men også andre vanskelege ting i livet. Helsesjukepleiar kan også vere til støtte/rettleie i denne fasen og kan kanalisere vidare til andre med fagkompetanse på feltet.