Dette temaet kan gi opplæring innan kompetansemål der eleven skal kunne:

• reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald (samfunnsfag).
• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn (KRLE).
• beskrive egne styrker og egenskaper og interesser, og kunne se dette i sammenheng med utdannings- og yrkesønsker og livsmestring (utdanningsvalg).

I tillegg gir temaet opplæring innan generell del om folkehelse og livsmeistring:

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

I denne timen har vi valt å fokusere på mangfald i personlegdomstrekk uavhengig av kjønn, seksualitet, rase, kultur og andre tema det gjerne er fokus på når ein snakkar om mangfald. For vi er som kjent ganske ulike inni oss også!

Og når vi er så ulike treng vi å vere gode og rause med kvarandre, og med oss sjølv. Skole og mykje i samfunnet er nok best tilpassa dei som er ekstrovert. For introverte kan det vere ganske heftig med lange dagar på skole og seinare fritidsaktivitetar og samvær med venner. Det å forstå kva som gjer at ein blir sliten av sosialt samvær, og vite korleis ein kan lade batteria sine kan vere ganske lurt. Ekstroverte kan ta meir omsyn til introverte når dei forstår meir av korleis vi er ulike.

Til slutt i timen ligg der ein del om det å spørje spørsmål om ulikskap. Her ligg det ei øving som viser at det ikkje er ordlyden av spørsmåla som er viktig for korleis eit spørsmål vert opplevd. Om ein er nysgjerrig, open og raus, eller om ein kritiserer eller er ufin. Det kan vere greitt å vere bevisst på.

Det du skal ha med til denne timen er:

• Instruksjonar for lærar - Mangfald 10. trinn NN (PDF, 226 kB) eller
• Instruksjoner for lærer - Mangfold 10. trinn BM (PDF, 229 kB)

Det å vere raus mot andre, og med seg sjølv, er slett ikkje alltid så lett. Vi forstår verda  best utifrå korleis vi sjølv opplever den, og då kan det vere vanskeleg å forstå at andre opplever ting heilt annleis.

I denne timen lærer elevane mellom anna litt om det å ha ulike personlegdomstrekk. Om dei er introvert, ekstrovert eller ambivert. Dette kan vere nyttig for ungdommane å vite. Først og fremst for å kunne ta omsyn til eigne behov. Gi seg sjølv moglegheit til nok eigentid mellom sosiale aktivitetar til dømes. Men også for å kunne vere raus med andre som er annleis enn ein sjølv.

Kanskje er du som forelder ekstrovert, men har ein ungdom som er introvert. Då kan det vere lett for deg å anta at ungdommen din ikkje har det bra når hen er mykje aleine utanom skoletida. Men kanskje er dette heilt fint for hen? Kanskje er sosialiseringa på skolen nok for ein dag? Kanskje ønskjer ikkje ungdommen å vere så mykje saman med andre i helga eller i ferien? Det er vanskeleg å vite. Det beste er å snakke med ungdommen din og prøve å forstå behova hen gir uttrykk for.

Og kanskje er det omvendt, at du sjølv er introvert medan ungdommen din er ekstrovert. I så fall er det kanskje perfekt for deg å vere på hytta på fjellet så mykje som mogleg, medan ungdommen din blir nærast desperat etter å vere saman med andre ungdommar? Kanskje er det då naudsynt med nokre kompromiss der du er heime i helgane meir enn du ønskjer for at ungdommen din skal få vere saman med venner også i helgane, og du framleis er tilgjengeleg for hen om noko skjer.

Mange unge er redde for å skilje seg ut og vere annleis. Ungdommar er i utvikling. Pubertetstida pregar både fysisk og psykisk. Mange har tankar rundt seksualitet og kjønn. Kven er eg? Kva likar eg? No når «alt er lov», korleis kan eg då vite kva eg vil? Ungdommar bruker kvarandre for å finne ut av det meste og søker gjerne fram svar på nettet. Uansett kan det vere greitt å også snakke med vaksne om slike ting for å sortere, kva er normalt og kva betyr alt dette?

Heldigvis er det mange som kjem til oss helsesjukepleiarane med slike tankar. Det å få sette ord på tankar og følelsar knytt til dette mangfaldet og få bekrefta desse frå ein vaksen kan utgjere stor forskjell. Saman med oss kan elevar finne ut at dei kanskje ikkje er så annleis enn andre likevel, eller at andre ikkje er så like som ein trur. Vi kan hjelpe ungdommen til å endre tankane om seg sjølv, og trygge dei på korleis dei kan møte verda best mogleg, sjølv om også dei er annleis enn alle andre.

Nokre elevar treng eit trygt rom å lufte slike tankar om seg sjølv i, utan å vere redd for at andre får vite om det. Det kan dei hos helsesjukepleiar. Når dei eventuelt er klare til å snakke med foreldre, lærar eller venner om dette kan vi vere med i samtalen om dei vil.

Identitetsutvikling, tankar om kven eg er og kven eg vil bli eller vere og korleis eg ønsker at andre skal oppleve meg er noko som rører seg i den unge. Trygge vaksne er med på å gi den unge rom for å vere seg sjølv og la seg få utvikle i sitt eige tempo. Den unge tar meir og meir del i eiga helse og lærer å ta gode val for seg sjølv.