Se eller hør gjerne denne lille samtalen med Shamim. Den handler om hva som er lurt å gjøre når skolen får en ny elev som også er ny i Norge.
Snakk med klassa om å være gode skolevenner for en ny elev
Det er sannsynlig at det den nye eleven er aller mest spent på er om de andre eleven er snille og hyggelige, og har et stort ønske om å få venner raskt. Alle barn og unge deler dette behovet om å kjenne at de hører til sammen med de andre, så dette kan alle elever forstå.
Når det nå kommer en ny elev som ikke snakker deres språk, en elev som har måttet reise fra landet sitt av ulike grunner, kan det være lurt å snakke litt om hva slike erfaringer generelt kan innebære, uten å snakke om denne aktuelle eleven sin historie. Dere kan eventuelt bruke denne filmen som handler om det å ha komt til Norge, med mange minner som blir med videre.
(Deler av den kan nok være litt skummel for de yngste, så se den sjøl først og gjør en vurdering. Og slå av teksting, da denne filmen er uten ord).
Etter filmen kan det være fint å la elevene snakke litt sammen eller felles i klassa om hva de tenker at elever som kommer til en skole i ett nytt land har behov for. Elevene i filmen hadde fått gode venner nå, - hva hadde de andre elevene gjort når de var nye slik at de fort fikk venner? Og hva er det lurt at elevene i din klasse gjør når de nå får en ny elev i sin klasse? Hvordan kan man vise, forklare og være sammen uten å snakke samme språk? Har elevene forslag til hvordan de best kan ta imot eleven?
Spør gjerne samtidig om noen har lyst til å bli elevens faddere.
God bruk av fadder
Med en fadderordning får den nye eleven raskt noen å spørre, være sammen med og lære av i hverdagen. Faddere er trygge medelever som viser, inviterer og inkluderer. Noen velger å legge ansvaret for inkludering på hele klassa og det er fint at alle gis ansvar, men en fadderordning styrker sjansen for at den nye eleven blir fulgt opp over tid. Det kan være lurt å velge mer enn én fadder, gjerne 3–4 elever som deler ansvaret. Velg gjerne elever som ønsker å være fadder.
Gi fadderne konkrete oppgaver, slik at de vet hvordan de kan hjelpe. Bruk gjerne bildet under som utgangspunkt når dere snakker med fadderne om oppgava, når dere viser den nye eleven hva fadderne kan hjelpe med, og når dere følger opp hvordan ordninga fungerer. Ved behov kan dere sette inn flere faddere eller bytte ut noen underveis.
Faddere sine oppgaver kan være:
- Å være sammen med eleven, smile, si hei og invitere med på det elevene gjør på
- Å vise hvor ting er og hvordan man gjør forskjellige ting på skolen
- Å hjelpe eleven litt ved behov, eller hente noen som kan hjelpe
Aktiviteter som ikke krever felles språk
Her finner du mange forslag å velge mellom. Finn og prøv det som kan passe dine elever!
Å lage rytmer i lag kan alle være med på, og det kan variasjonsmulighetene er bare begrenset av fantasien. Her er noen forslag:
- Lærer klapper en rytme som elevene gjentar. Varier tempo og vanskegrad
- Samme som over, men inkluder tramp i gulvet, klapp, knips og slag på lårene.
- Bygg opp en rytme der tre eller flere grupper følger ulike rytmer som til sammen blir et rytmeorkester.
- La rytmen gå på omgang i en sirkel, der hver elev legger til én bevegelse eller én lyd.
- Del klassen i par. Den ene lager en kort rytme, den andre gjentar den før de bytter roller.
- La elevene velge et lite utsnitt av en kjent sang, og finn ut hvordan klassa til sammen kan være «slagverket» ved å trampe, klappe, klipse eller andre lyder.
- Én elev går ut. Klassen velger en hemmelig «rytmeleder» som lager rytmer som alle følger. Lederen bytter rytme og resten av klassen følger etter- Eleven som kommer inn, skal gjette hvem lederen er.
- Rytmestafett – En elev lager rytme – neste elev i gruppa gjør samme rytmen og legger til en ny – neste elev i gruppa gjør de to forrige og legger til sin egen
- Gå rundt i rommet i takt med musikk eller en trommerytme. Varier mellom å gå sakte, raskt, på tå eller med høye kneløft.
- Lag en "ekko-rytme", der rytmen blir litt lengre for hver runde og elevene prøver å huske hele serien.
- Bruk rytmeinstrumenter, trommer eller enkle gjenstander som kopper, pinner eller blyanter til å lage rytmer sammen.
- Spill en kjent rytme, og la elevene finne igjen samme rytme ved å peke på ett av flere rytmekort (kan lages med prikker eller streker).
- La en elev være dirigent og vise med håndbevegelser hvem som skal spille, stoppe, spille høyere eller lavere.
- Hele gruppa lager én felles rytme som starter stille, blir gradvis sterkere og avsluttes helt samtidig.
Bilder og symboler av ord og begreper som eleven har nytte av å lære tidlig, kan med fordel brukes i aktiviteter. Da får elevene møte de samme ordene mange ganger i en naturlig sammenheng, samtidig som aktivitetene også engasjerer resten av klassen. Her er noen enkle forslag:
- Bingo med bilder av gjenstander, rom eller aktiviteter på skolen. Bruk for eksempel noen av disse Klasseromsbingo (PDF, 231 kB), Klassevenn-bingo (PDF, 248 kB), Aktivitetsbingo (PDF, 2 MB) eller Utebingo (PDF, 227 kB)
- Memory eller bildelotto, der elevene finner to like bilder eller bilde og ord som hører sammen.
- Fotojakt eller skattejakt, der elevene skal finne og ta bilde av ting eller steder på skolen som vises på et bildekort - bruk for eksempel Utebingo (PDF, 227 kB)
- Sorteringslek, der bilder sorteres etter for eksempel rom, aktiviteter, mat, klær eller farger.
- Bildedomino, der elevene kobler sammen bilder som hører sammen.
- Kims lek, der noen bilder eller gjenstander legges fram, én tas bort, og elevene finner ut hvilken som mangler.
- Sorteringslek; legg fram ulike kort, knapper, klosser, leker eller andre ting som elevene kan sortere. Hvor mange ulike kategorier kan de sortere dem i? (Farger, størrelse, form, tema).
Å lage noe sammen kan gi en sterk opplevelse av fellesskap, også når man ikke har et felles språk. Det kan være små aktiviteter som bare varer noen minutter, eller større prosjekter som blir stående eller henge framme i klasserommet. Her er noen ideer:
- Lag et stort felles kunstverk der alle bidrar med en liten del (et tre, en blomst, et puslespillbilde, «Her bor vi»-oversikt med hver sitt hus, forskjellige mønster som et lappeteppe i papir e.l.)
- Tegn eller mal et felles bilde på en lang papirrull.
- Lag en papirlenke der alle lager noen ledd hver (julelenke i helårsversjon)
- Bygg et høyt tårn av klosser, plastkopper, spagetti e.l.
- Bygg en liten by av Lego eller andre byggeklosser.
- Lag figurer i plastelina eller leire.
- Brett enkle figurer i papir (origami).
- Perle armbånd eller nøkkelringer.
- Lag et felles mosaikkbilde av farget papir.
- Dekorer steiner som kan brukes i skolegården eller som pynt.
- Lag en vindusdekorasjon eller uro som kan henges opp.
- Lag en klasseplakat med håndavtrykk eller navnesymboler.
- Tegn selvportretter som henges opp sammen.
- Lag en stor verdenskart-plakat der elevene kan markere steder de har vært eller har tilknytning til.
- Pynt klasserommet til en årstid eller høytid.
- Bygg en liten hinderløype eller aktivitetsløype sammen til neste friminutt.
Å lære hverandres navn, og å si dem på riktig måte, er en viktig del av å bli kjent og kjenne at man hører til i klassen. Navneleker gir elevene mange naturlige repetisjoner, samtidig som de skaper smil, aktivitet og kontakt.
- Navn og bevegelse – Alle sier navnet sitt og gjør en enkel bevegelse. Klassen gjentar både navnet og bevegelsen.
- Navnestafett – Den første sier sitt navn, neste gjentar det første og sier sitt eget, den tredje gjentar de to første og legger til sitt eget, og så videre. (Her er det lurt at den nye eleven får være nummer en eller to. Da slipper hen å si de andre navnene, og nesten alle må si elevens navn)
- Navnesirkel med klapp – Klassen klapper en felles rytme (to klapp på låret og ett i hendene). Én elev sier navnet sitt og en annen elevs navn i takt, denne sier sitt navn og en tredjes navn, og så videre. Viktig at alle blir sagt.
- Hvem mangler? – Klassen står i ring og alle sier navna sine. Én elev går ut. Noen gjemmer seg og andre bytter plass. Eleven kommer inn igjen og alle sier navna sine igjen. Nå skal eleven som var ute finne ut hvem som mangler.
Når mennesker ikke snakker samme språk, har vi heldigvis kroppsspråk, ansiktsuttrykk og bevegelser som kan hjelpe oss å forstå hverandre. Gjennom lek kan elevene erfare hvor mye de faktisk kan kommunisere uten ord – og oppdage at de kan forstå hverandre ganske godt allerede før de har lært de samme ordene. For eksempel ved å:
- Skriv ut, klipp ut og la elevene trekke bildekort til miming (PDF, 499 kB). De skal ikke vise kortene til hverandre, men mime/vise uten å lage lyd det som kortet viser. Så skal de andre gjette. Dette kan gjøres i grupper eller i lag.
- Forklare hverandre hvordan man gjør en aktivitet uten å bruke ord, for eksempel pusse tenner, lage mat eller spille fotball.
- To og to kan fortelle hverandre noe de gjorde dagen før ved å mime det. Etterpå skal den andre fortelle tilbake hva han tror eleven prøvde å fortelle. Hvor mye ble riktig?
- Guide en medelev gjennom en enkel hinderløype ved hjelp av kroppsspråk og peking.
- Spille «Speil meg», der den ene gjør bevegelser som den andre kopierer.
- Lage statuer som viser ulike situasjoner eller følelser.
- Kommunisere i par uten ord for å løse en liten oppgave, som å bygge et tårn eller legge et puslespill.
- Hvor mange typiske kroppsspråks-tegn kommer dere på som alle er enige om hva betyr? Vise med tommel, nikking, risting på hodet, peking og ansiktsuttrykk
Bruk av visuell støtte
Det er mange som har stor nytte av visuell støtte, blant anna elever som skal prøve å forstå alt de skal gjøre før de mestrer språket, men også nevrodivergente barn med eller uten kjente diagnoser. Vi anbefaler at dere bruker personalkurset om universell utforming for nevrodivergente og bruker materiellet som ligger på visuell støtte.
Spesielt bildekortene for barn 1-9 år er godt egna for elever som er nye i Norge. Som dere ser ligger der også kort som passer å bruke hjemme, slik at både elev, skole og hjem kan bruke de samme bildene. I filmen om universell utforming forklarer vi hvordan og hvorfor man bruker slike kort.
Nynorsk:
Bokmål:
Bildekortene er tegnet av illustratør Siw Utheim Pedersen for Livet&Sånn
Lenker til eksterne ressurser
Det er mange som har produsert og delt godt materiell som er nyttig for skoler å kjenne til. Her har vi forsøkt å samle noen av de viktige ressursene som er tilgjengelig for alle.
- Utdanningsdirektoratet: Regelverk for nyankomne elever og voksne | udir.no
Her finner skolen informasjon om regelverk, rettigheter, mottak og tilrettelegging for nyankomne elever. Særlig nyttig når skolen trenger å sjekke hva eleven har rett på, og hva skoleeier og skole må sørge for.
Regelverk for nyankomne elever og voksne | udir.no - NAFO: NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Grunnskole – NAFO
For skoler er dette kanskje den viktigste ressursen om mottak av nyankomne elever. Her finnes veiledere, artikler, filmer og praktiske råd om kartlegging, mottak, foreldresamarbeid og flerspråklig opplæring. - IMDi: Forside | IMDi
Har mye informasjon om integrering, tolk, foreldresamarbeid og offentlige tjenester. Her finnes også ressurser som kan være nyttige for familier som er nye i Norge. - Språkløyper: Flerspråklige elever - barnetrinn | Språkløyper og Flerspråklige elever | Språkløyper Kompetansepakke for ansatte som vil lære mer om hvem nyankomne elever er, og hvordan skolen kan møte dem godt. Passer godt til felles kompetanseheving på trinn, i team eller personalgruppe.
- Morsmål.no morsmål.no – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Gratis flerspråklige ressurser til bruk i barnehage og skole. Her finnes blant annet fagressurser, ord og begreper, flerspråklige plakater og fortellinger som kan støtte både språk, fag og inkludering. - RVTS har fagstoff og verktøy om flyktninger, traumer, reguleringsvansker og kriser. Særlig nyttig dersom skolen trenger mer kunnskap om hvordan belastende erfaringer kan påvirke barn og unge i skolehverdagen. De neste to er fra RVTS:
- Frå flukt til fellesskap Kompetansepakke for ansatte i barnehage, skole og tjenester som møter barn, unge og familier med fluktbakgrunn. Ressursen handler om hvordan starten i barnehage, skole og fritid kan bidra til trygghet, tilhørighet og fellesskap.
- Flyktning.net Ressursportal for ansatte som møter flyktninger og asylsøkere i arbeidet sitt. Her finner skolen informasjon om flukt, rettigheter, tolk, helse, opplæring og livet som bosatt flyktning.
- Skolekassa.no skolekassa.no er en gratis portal med kvalitetssikrede læringsressurser for elever med norsk som andrespråk. Her finner lærere og elever digitale ressurser i ulike fag, fra 1. trinn til voksenopplæring, med støtte på flere språk. Ressursene kan brukes både i undervisningen, til lekser og for at eleven og familien kan arbeide videre hjemme.
skolekassa.no
Er det flere sider vi bør tipse om? Bruk tilbakemeldingsknappen og send oss ei melding!