Kunnskapsløftet 2020
Pedlex/Lisa Aisato
I alle timar frå Livet&Sånn ligg ei grå boks øvst på sida med informasjon om kva kompetansemål ein jobbar med i denne timen.
Under her kan du lese kva som står om folkehelse og livsmeistring i Kunnskapsløftet i overordna del og i dei ulike faga.
Du kan også lese kva av dette Livet&Sånn har materiale for.
Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.
Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.
Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.
2.5.1 Folkehelse og livsmestring (udir.no)
Skolen skal utvikle inkluderande fellesskapar som fremjar helse, trivsel og læring for alle.
Eit raust og støttande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Kjenner elevane seg utrygge, kan det hemme læringa. Trygge læringsmiljø blir utvikla og haldne ved lag av tydelege og omsorgsfulle vaksne, i samarbeid med elevane. Dei tilsette på skolen, foreldre og føresette og elevane har saman ansvar for å fremje helse, trivsel og læring, og for å førebyggje mobbing og krenkingar. I arbeidet med å utvikle eit inkluderande og inspirerande læringsmiljø skal mangfald anerkjennast som ein ressurs.
Elevmedverknad må prege praksisen i skolen. Elevane skal både medverke og ta medansvar i læringsfellesskapen som dei skaper saman med lærarane kvar dag. Elevar tenkjer, erfarer og lærer i samspel med andre gjennom læringsprosessar, kommunikasjon og samarbeid. Skolen skal lære elevane å utvise dømmekraft når dei ytrar seg om andre, og sørgje for at dei lærer å samhandle på forsvarleg vis i ulike samanhengar.
Dei normene og verdiane som pregar læringsfellesskapen, har stor betydning for den sosiale utviklinga til elevane. Vennskap skaper tilhøyrsle og gjer oss alle mindre sårbare. Når vi sjølv opplever å bli anerkjend og vist tillit, lærer vi å verdsetje både oss sjølv og andre. Elevane skal lære å respektere ulikskap og forstå at alle har ein plass i fellesskapen. Kvar elev har ei historie med seg, og dei har håp og ambisjonar for framtida. Når barn og unge møter respekt og anerkjenning i opplæringa, bidrar dette til ei oppleving av tilhøyrsle.
Ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevane praktiske og livsnære erfaringar som fremjar motivasjon og innsikt. Engasjementet til lokalmiljøet og samfunnet kan bidra positivt til utviklinga til skolen og elevane. Ulike former for lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid forankrar elevane si læring i aktuelle spørsmål.
Kunnskapsutveksling med menneske i alle aldrar og frå ulike stader i verda gir elevane perspektiv på eiga læring, danning og eigen identitet og viser verdien av samarbeid på tvers av språklege, politiske og kulturelle grenser.
3.1 Et inkluderende læringsmiljø (udir.no)
Under her finn du korleis folkehelse og livsmeistring er definert inn i dei ulike faga. Faga sin generelle del viser kva elevane skal lære om temaet i faget til og med 10. trinn. Kompetansemål er delt inn i mål etter 2., 4. og 7. trinn. Dei kompetansemåla som ligg her er dei Utdanningsdirektoratet seier støtter folkehelse og livsmeistring i dei ulike faga. Som de ser er nokon få av måla svært konkrete og tydelege opp mot temaet, medan mange av kompetansemåla er meir generelle for all læring i det aktuelle faget. Alt i desse grå boksene under er henta frå Utdanningsdirektoratet si side om læreplanverket
I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap. Innsikt i korleis relasjonar og tilhøyrsle blir påverka av samhandling med andre, òg digitalt, er ein del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling. Faget skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og slaveri i vår tid, og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
- reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
- samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
- beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
- samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling
- samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
- samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
- samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
- samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling
- samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:
- reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
- utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
- drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
- samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
- reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
- reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser
- reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
- gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre
- lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler
- beskrive og fortelle muntlig og skriftlig
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
- beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
- reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
- reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier
- beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
- utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster
- utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
I engelsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk. Dette legger grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker, erfaringer og meninger. Opplæringen kan gi nye perspektiver på ulike tenkesett og kommunikasjonsmønstre, og på egen og andres levemåte og livssituasjon. Å håndtere situasjoner som krever språk- og kulturkompetanse kan gi elevene mestringsfølelse og bidra til at de utvikler et positivt selvbilde og en trygg identitet.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke digitale ressurser for å oppleve språket via autentiske språkmodeller og samtalepartnere
- lytte til og utforske det engelske alfabetet og uttalemønstre i lek- og sangaktiviteter
- delta i innøvde dialoger og spontane samtaler om egne behov og følelser, dagligliv og interesser
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke digitale ressurser til å utforske språket og samhandle med andre
- utforske og bruke det engelske alfabetet og uttalemønstre i varierte lek- sang- og språklæringsaktiviteter
- delta i samtaler om egne og andres behov, følelser, dagligliv og interesser og bruke samtaleregler
- skrive enkle tekster som uttrykker tanker og meninger
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- utforske og bruke uttalemønstre og ord og uttrykk i lek, sang og rollespill
- lytte til og forstå ord og uttrykk i tilpassede og autentiske tekster
- reflektere over og samtale om rollen engelsk har i eget liv
I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
- presentere funnene sine og beskrive hvordan eleven har kommet fram til dem
- oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
- utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
- samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
- samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon
- beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet
I KRLE handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar. Arbeidet med KRLE-faget gir elevene kunnskap om menneskeverdet og hvordan dette forankres i ulike religioner og livssyn. Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
- identifisere og reflektere over etiske spørsmål
- utforske og samtale om etiske sider ved menneskers levesett og ressursbruk
- sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
- samtale om hva menneskeverd, respekt, toleranse og samiske rettigheter betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
- utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- utforske eigen kroppsleg bevegelse i leik og andre aktivitetar, åleine og saman med andre
- utforske naturen i nærmiljøet med varierte aktivitetar til ulike årstider
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- utforske og gjennomføre leikar, idrettsaktivitetar, dansar og andre bevegelsesaktivitetar
- bruke kroppen til å utforske aktivitetar og utvikle grunnleggjande bevegelsar
- forstå kroppsleg ulikskap mellom seg sjølv og andre, og inkludere andre i ulike bevegelsesaktivitetar
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar
- øve på samansette bevegelsar, åleine og saman med andre
- forstå ulikskapar mellom seg sjølv og andre
- reflektere over eigne naturopplevingar
I faget mat og helse handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å gi elevane kunnskap om matvarer og matvanar som gir grunnlag for god helse. Gjennom å planleggje og lage mat og måltid skal elevane få god innsikt i dei nasjonale kostråda. Faget skal bidra til å fremje folkehelsa og førebyggje livsstilssjukdommar. Det skal bidra til livsmeistring for den enkelte og til å redusere sosiale forskjellar i helse. Måltidsfelleskap og praktisk samarbeid på kjøkkenet skal bidra til å styrkje sjølvkjensla til elevane og opplevinga deira av tilknyting og fellesskap.
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
- samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag
Kompetansemål etter 7. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
- lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse
I matematikk handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å gi elevane kompetanse i problemløysing, i statistikk og i personleg økonomi. Gjennom faget skal elevane få utvikle forståing for teknologi, statistikk og matematiske representasjonar og modellar som kan hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval.
I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Arbeid med visuell og materiell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold og skaper mening i tilværelsen.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- undersøke egenskaper ved materialer og dele sanseerfaringer
- forestille seg og beskrive framtiden gjennom tegning og modeller
- vise fram og presentere objekter gjennom utstilling eller samling
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske muligheter, gjøre valg og lage egne produkter
- formidle og vise fram eget arbeid gjennom utstilling
Kompetansemål etter 7. trinn
- utforske og reflektere over hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider
- beskrive mangfoldet i klestradisjoner eller gjenstander, inkludert samiske, og lage et produkt med inspirasjon fra kulturarv
- undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier
I musikkfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at eleven utvikler evne til å uttrykke seg gjennom spill, sang, andre vokale uttrykk og dans. Fellesskapet rundt musikk bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til et positivt selvbilde, når musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang. Kunstneriske uttrykk gir mulighet til å forstå både eget og andres følelsesliv bedre, og dette legger grunnlag for god psykisk helse.
Kompetansemål etter 2. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven
- formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer
Kompetansemål etter 4. trinn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
- formidle egne musikkopplevelser og beskrive bruk av musikalske virkemidler ved hjelp av enkle fagbegreper
- samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger
Kompetansemål etter 7. trinn
- utøve et repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans fra samtiden og historien
- utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
- undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
- reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet
For å sjå kva kompetansemål som er dekt i dei ulike timane ser du den grå boksa øvst i kvar time.
Fokuset vårt på følelsar gjennom året
Ordet følelsar er først og fremst nemnt i overordna del av læreplanen, der det å handtere følelsar er nemnt som noko som hører heime i folkehelse og livsmeistring.
Norskfaget og engelskfaget nemner det å kunne gi uttrykk for eigne følelsar. I engelsk skal elevane kunne delta i samtalar om eigne og andre sine følelsar. I KRLE skal elevane kunne sette seg inn i og formidle eigne og andre sine følelsar. I naturfag skal elevane kunne samtale om korleis puberteten påverkar følelsar.
I tillegg er psykisk helse nemnt spesifikt i nokre fag, og psykisk helse handlar jo om tankar og følelsar. I naturfag skal elevane få kompetanse til å ivareta sin eigen psykiske helse. Dei skal mellom anna kunne samtale om kva psykisk helse er og etterkvart greie ut om kva psykiske endringar som skjer i puberteten. KRLE skal bidra til å utvikle elevane si evne til å reflektere over problemstillingar psykisk helse.
Temaet folkehelse og livsmeistring har fått mykje kritikk for å innehalde for lite konkret om følelsar. Sjå blant anna Den hvite elefanten i klasserommet og Psykisk helse i skolen – bare symbolpolitikk?
Livet&Sånn ønsker å bidra med ny kunnskap i skulen, om psykisk helse og med vekt på følelsar. Vi meiner det ikkje er godt nok å sei at ein ved å bli god på å uttrykke seg skriftleg og munnleg i norsk, også blir god på å uttrykke følelsane sine. Heller ikkje på engelsk fungerer det slik. Sett på spissen kan ein vel vere professor i norsk utan at ein treng å vere god på å handtere følelsar og kunne sette ord på desse? Det å vere trygg på å uttrykke seg generelt i språket sitt er viktig, men ein må kunne nok om det ein skal uttrykke også – i dette tilfellet kunne nok om følelsane sine.
Det er fint at folkehelse og livsmeistring er tverrfagleg. Timane om følelsar treng kunnskap frå alle fag sett saman til kunnskap som elevane kan få nytte av:
- Frå naturfag lærer dei korleis følelsen oppstår. Om følelses-systemet vårt, og korleis dette verkar i hjernen og kroppen. Kanskje også kva ein kan gjere for å endre dei, kva ein treng når ein har ulike følelsar.
- Frå KRLE korleis ein kan oppdage følelsar og møte dei hos andre. Korleis vi påverkar kvarandre sine følelsar på godt og vondt.
- Frå samfunnsfag korleis følelsane våre heng saman med det vi har rundt oss, dei relasjonane vi har og livsvilkåra våre.
- Frå norsk og engelsk får elevane trene på å sette ord på følelsar og uttrykke følelsar verbalt og skriftleg.
- Frå musikk og kunst og handverk får dei øve på å uttrykke følelsar, eller oppleve følelsar, med andre verkemiddel enn ord.
- Frå kroppsøving får dei kunnskapen om at ein kan påverke følelsane sine gjennom aktivitet og korleis ein brukar kroppen.
- Frå mat og helse får dei lære korleis kosthaldet kan påverke følelsar, og etter kvart helst også korleis ein ikkje bør bruke mat for å påverke følelsar.
Til saman representerer alt dette nyttig kunnskap som elevane vil få nytte av når dei skal leve liva sine. Og difor har vi laga timar om følelsar for kvar månad gjennom året. Desse timane har brei støtte frå Kunnskapsløftet, om enn ikkje så konkret som vi gjerne skulle ønske.
Og kva med Frosketid i læreplanen?
Frosketid handlar om å gi elevane erfaringar med å bruke kroppen, pusten, musikk og instruksjonar for å endre tilstand. For å bli rolegare, for å redusere stress, for å få energi eller for å få betre konsentrasjon. Kva støtte har vi for dette i Kunnskapsløftet 2020?
I naturfag skal elevane få «utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon». Dette gjer dei også gjennom Frosketidøvingane. Elevane skal også «beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse». Gjennom Frosketid får elevane rolege bevegelsar som gjer dei kjent med kropp, musklar og skjelett.
«Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang» I Frosketidøvingane brukar vi mykje musikk laga for å puste rolegare. Elevane får erfaring med korleis musikk påverkar tilstand og følelsar i øvingane.
Mest støtte for Frosketid finn vi i læreplanen for kroppsøving: «I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet.» Frosketidøvingane er bevegelse i ei anna form enn ein gjer mest av i kroppsøving, men er likevel øvingar som kan representere verktøy for ansvarlege livsval. Det vil absolutt fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet då dei i stor grad handlar om å observere seg sjølv på ein positiv måte, og sei til seg sjølv at ein er god nok som ein er. Av relevante kompetansemål i faget vil Frosketid støtte desse:
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- utforske eigen kroppsleg bevegelse i leik og andre aktivitetar, åleine og saman med andre
- utforske og gjennomføre leikar, idrettsaktivitetar, dansar og andre bevegelsesaktivitetar
- bruke kroppen til å utforske aktivitetar og utvikle grunnleggjande bevegelsar
- forstå kroppsleg ulikskap mellom seg sjølv og andre, og inkludere andre i ulike bevegelsesaktivitetar
- utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar
- øve på samansette bevegelsar, åleine og saman med andre
- forstå ulikskapar mellom seg sjølv og andre
Frosketid er eit supplement til timane med kroppsøving. Ved små øvingar elevane kan gjere på få minutt i klasserommet kan ein oftare få bruke kroppen sin på ein måte som styrkar arbeidet med folkehelse og livsmeistring.