Skyld

Følelsen skyld, eller skyldfølelse, er en følelse vi kan se hos småbarn fra 2-3 års alderen.

Skyld er i utgangspunktet en vond følelse, og den kommer som regel når vi har gjort noe som ble galt eller dumt for noen andre. For å føle skyld, må vi være klar over og bevisst på det vi har gjort.  Skyld kan ofte kjennes som vondt i magen, indre uro, tung kropp eller vondt i brystet. Skyld har flere likhetstrekk med følelsen skam. Likevel har de vesentlige ulikheter. Der skam gjør at du vil gjemme deg og forsvinne, gjør skyldfølelse at du gjerne vil reparere, vise at du angrer eller bli venner igjen. Der skam gjør at man trekker seg unna andre, gjør skyld at man i større grad nærmer seg andre. Skyld er følelsen av å ha gjort noe feil, mens skam er følelsen av å være feil.

Det er sunt å kunne føle skyld i riktige situasjoner, og særlig dersom skyldfølelsen fører til at vi nærmer oss andre for å reparere eller si unnskyld. Det er likevel ikke alltid vi har verktøyet, eller føler oss i stand til å være så sårbare som det kreves for å si unnskyld eller vise anger. Da kan det være lettere å late som ingenting, eller gjemme seg litt. Dette gjelder ofte barn, da de ennå ikke har utvikla evne til refleksjon på samme nivå som (de fleste) voksne. Hvis vi går med mye skyldfølelse over tid, uten å gjøre noe for å reparere det som hendte, kan det skape trøbbel for oss, og i sin ytterste konsekvens bidra til at vi får ulike helseplager.

Av og til føler vi skyld selv om vi ikke direkte har gjort noe galt. Vi kan for eksempel føle skyld for at vi har andre følelser som sinne eller glede. Kanskje har du opplevd å føle deg skyldig for å være glad når andre har det vanskelig? Eller fordi du ble sint, selv om det kanskje egentlig var på sin plass å bli sint der og da? Andre ganger har vi mye skyldfølelse fordi vi har satt alt for høye krav til oss selv. Dersom man ser at man selv, eller kanskje et barn i barnehagen, har et mønster med å føle for mye skyld, kan det være nyttig å undre seg litt over hva det egentlig handler om.

Hvordan kan du som voksen støtte et barns om føler skyld?

Når barn føler skyld er det først å fremst viktig at du som voksen kan møte barnet på en undrende og åpen måte. Det skjer ofte konflikter i barnehagehverdagen, og detaljene i disse kan være vanskelig å få med seg. Da er det fint å høre litt med barnet eller barna om hva som egentlig skjedde. Videre er det viktig at voksne kan validere skyldfølelsen, og si at det ikke er rart at de føler det slik. Kanskje kan du også si noe om at slik har du også følt det før. Du trenger ikke validere handlingene til barnet, dersom det har gjort noe som ikke var greit, men følelsen bør vi alltid prøve å validere.

For mange barn kan det være vanskelig å selv ta initiativ til å gjøre det godt igjen, innrømme anger eller si unnskyld. For å gjøre dette må man tørre å gjøre seg sårbar, noe som kan være veldig skummelt (for både store og små). Da er det fint at vi voksne kan hjelpe til og vise at det er trygt. Her må vi være obs på at vi ikke presser fram en unnskyldning barnet ikke er klar for, og ordet «unnskyld» trenger faktisk ikke alltid være involvert. Dersom barnet har tatt en leke fra et annet barn, er det kanskje nok å hjelpe barnet til å gi tilbake leken, og til å spørre om det andre barnet vil leke sammen igjen. I tillegg bør vi se an hvor emosjonelt aktivert barnet er, fordi det fungerer best å reparere når man føler seg relativt rolig og er i toleransevinduet sitt. Husk også at vi voksne kan hjelpe barn hver dag med å være gode rollemodeller. Dersom vi viser at det er trygt og greit å reparere relasjoner etter at vi har gjort noe som ble feil, vil barna rundt oss også lære at dette er greit.