Skam er en følelse vi kan se hos barn, men først når de er rundt 2-3 år gamle. Da har barnet fått evne til å reflektere over seg selv, og har lært å føle skam gjennom relasjonelle erfaringer.
Skam er en av de vondeste følelsene vi har. En følelse av å ikke høre til, ikke være god nok, eller å være grunnleggende feil. Når vi føler skam er vi ofte tunge i kroppen og hodet, vi kan få vondt i magen og få lyst til å gjemme oss eller forsvinne. Grunnen til at denne følelsen er ekstra vond, er knyttet til det grunnleggende behovet vi mennesker har for tilknytning og kontakt med andre. Vi er sosiale flokkdyr som har behov for å høre til sammen med noen få, eller mange. Når plassen vår i flokken er trua, kan skam raskt dukke opp. Dette kan for eksempel skje om vi gjør noe som ikke er akseptert i flokken, om andre påpeker noe de ikke liker med oss, gir uttrykk for at vi ikke fortjener å være med lenger, eller ikke er god nok. Noen ganger skjer dette bare gjennom et skeivt blikk, himling med øyene, eller andre kroppslige tegn flokken gir.
Fordi skam oppstår i relasjon med andre snakker vi noen ganger om å påføre andre skam. Det kan høres litt voldsomt ut, men det trenger ikke alltid være så dramatisk. Ofte har vi små utsagn i hverdagen som kan gjøre at andre føler skam, også barna vi har rundt oss. Vi som er voksne i dag kan nok huske å ha blitt fortalt at vi skulle «Gå og skamme oss» eller «Fy! Skam deg!». Det er ikke like vanlige å si dette til barn i dag, men utsagn som: «Nei, nå må du slutte, slik er det bare babyer som gjør», eller «Nå ble jeg skuffet over deg, jeg trudde du var stor», eller «Alltid må du ødelegge for alle andre!» har noe av den samme effekten. Barnet kan få en vond følelse av det ikke er godt nok eller at det er noe grunnleggende feil med dem (selv om de ikke alltid er i stand til å sette ord på denne følelsen).
Skam er en komplisert følelse på veldig mange måter. Innen fagmiljøet er det uenighet om skam er en følelse som har en nyttig funksjon for mennesker, eller om det bare er en svært vond følelse som skaper mye uhelse i befolkningen. De siste årene har skam-ordet blitt benyttet i sammensatte ord som “flyskam”, “kjøttskam” og lignende. Tanken har vært at det å definere noen handlinger som skamfulle, kunne føre til at flere tar valg som kan være hjelpsomme for klima og miljø. Dette kan sees på som et forsøk på å påføre folk skam. Det er sjelden en god ide. Skam er en følelse som trykker ned, som binder energi, som hindrer vekst og utvikling i mennesket, uavhengig av alder. Og generelt sett er det sjelden lurt å be folk om å føle noe de ikke føler av seg selv. «Dette burde du være glad for.» «Dette burde gjøre deg så sint.» «Nå bør du være ferdig med denne sorga.» «Du må jo heller kjenne deg takknemlig for alt som er bra!» - er alle typiske utsagn som prøver å få andre til å føle noe annet enn de gjør. Og dermed utsagn som kan føre til skam, fordi man får beskjed om at man føler feil.
Noe av det som gjør skam ekstra komplisert er at vi mennesker kan skamme oss over ting vi slett ikke kan noe for. Vi kan skamme oss over familiemedlemmer, over hvordan de er, ting de har gjort, eller økonomisk status. Vi kan skamme oss over at vi blir mobba. Barn, unge og voksne som blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, kan skamme seg over at dette skjer med dem – selv om det ikke er deres skyld og ansvar at dette skjer, eller har skjedd. Vi tenker jo at skamfølelsen kommer for å minne oss om at vi må gjøre endringer i måten vi er på slik at vi ikke mister plassen vår i flokken. Men i disse tilfellene er det ikke så mye vi kan gjøre selv for å endre det som skaper skam. Og dermed kan skammen ta stor plass over lengre tid, uten at det er så lett å hjelpe den. Vi vet at skam har en betydelig rolle i utviklingen av psykisk uhelse, men også i mange somatiske sjukdommer.
Hvordan kan du som voksen støtte et barn som føler skam?
Det viktigste vi voksne kan gjøre er å forsøke å ikke påføre barn skam gjennom måten vi ser på dem på, eller snakker til dem. Barn trenger mye bekreftelse på at de er gode nok, riktige nok, bra nok – akkurat slik de er.
Det er lett for barn å tenke at det man gjør er det samme som den man er. Altså – når jeg gjør noe slemt, så er jeg en som er slem. Det å hjelpe barn til å skille mellom dette kan være viktig. «Ja, han gjorde noe dumt, men det betyr ikke at han ER dum eller slem». «Det du gjorde i sted var ikke greit, men du –jeg er glad i deg likevel. Du er en god gutt/ei god jente selv om du gjør dumme ting av og til». Det er også supert om du kan si noe som gjør at barnet forstår at det er vanlig å gjøre dumme ting av og til, for eksempel: «Jeg husker en gang når jeg var liten, og så… (noe dumt du gjorde). Og da hadde jeg det skikkelig vondt inni meg etterpå altså!» Da forstår barnet at gode folk kan gjøre dumme ting uten å bli dumme mennesker av det.
Når du forstår at et barn kjenner skam er det fint om du setter deg ned på barnet sitt nivå og toner deg inn med stemmen og kroppen din. Si for eksempel: «Nå høres det ut som om du kjenner skam/du skammer deg. Det er vanlig å føle skam når noe slikt skjer med oss, så jeg forstår at du kjenner det sånn. Det gjør veldig vondt. Husk at selv om dette har skjedd, så betyr det ikke at det er noe er galt med deg! Du er akkurat sånn som du skal være. Og jeg/vi liker deg veldig godt/er glad i deg som du er». Så kan dere snakke sammen om hva dere kan gjøre sammen for at dette skal bli bedre.
Se gjerne filmene om validering og forvirrende følelser.