• Folkehelse og livsmeistring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. 

• KRLE bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse. 

Denne timen handlar om følelsar, og om det er slikt at vi forheld oss ulikt til følelsar avhengig av kjønn. På gruppenivå er det gjerne slik at det er relativt store skilnadar mellom menn og kvinner med tanke på kor medvitne ein er på eigne og andre sine følelsar, på kor opptatt ein er av følelsar, korleis ein forheld seg til og regulerer eigne følelsar, og korleis ein møter andre sine følelsar. På individnivå varierer det sjølvsagt meir, og roller og samfunn er i stadig endring når det gjeld likskapar og ulikskapar mellom kjønn.

Det du skal ha med til denne timen er:

Instruksjonar for lærar - følelsar 10 NN (PDF, 298 kB) eller Instruksjoner for lærer - følelser 10 BM (PDF, 287 kB)

• Kjønn og følelsar (PDF, 153 kB) eller Kjønn og følelser (PDF, 156 kB)
• Dersom du vil bruke øvinga med 4 hjørne så print ut desse plakatane på nynorsk:  4 hjørne a (PDF, 12 kB)  4 hjørne b (PDF, 12 kB)  4 hjørne c (PDF, 11 kB)  4 hjørne d (PDF, 12 kB) eller på bokmål: La meg få snakke (PDF, 14 kB) La meg være alene (PDF, 14 kB) Lat som ingenting (PDF, 14 kB) Gi meg gode råd (PDF, 12 kB)
• Eventuelt også Den store følelsesfamilien med følelseshjulet (PDF, 258 kB) eller Den store følelsesfamilien med følelseshjulet - bokmål (PDF, 262 kB)

Mykje har forandra seg, på ganske få år, når det gjeld korleis vi snakkar om både kjønn og følelsar. Mange ungdomar er ikkje så opptatt av kjønn. Dei er oftast ikkje like låst i stereotopiar om kjønn som mange vaksne kanskje er. Kvifor har vi likevel laga eit tema om kjønn og følelsar?

Det har vore mykje fokus på sjølvmord blant menn dei siste åra, og mykje undring om kvifor det er slik. Kan det vere at vi møter gutar og jenter ulikt når det kjem til følelsar og psykisk helse, og at dette gir dei ulike moglegheiter til å handtere følelsar som blir veldig sterke og vonde? Ingen veit alle svara på dette, men det er grunn til å tru at større openheit, og betre opplæring om følelsar og psykisk helse, kan hjelpe.

Følelsar er ein del av eit signalsystem. Følelsar er informasjon til oss sjølve om noko kroppen har oppdaga, som vi treng å vite for å ta best vare på oss sjølv og andre. Denne informasjonen må leggast merke til, og helst lyttast til. Det betyr ikkje at følelsane våre alltid har rett, men at den beste måten å hjelpe dei på, er å legge merke til at følelsane kjem, forstå kvifor dei kjem og kva behov dei representerer. Dette gjeld uavhengig av kjønn.

Vi har ulike behov i handtering av følelsar. Nokon treng å snakke mykje, andre vil kanskje foretrekke å vere aleine, eller å bruke kroppen for å få dei ut. Tradisjonelt sett snakkar nok kvinner meir om følelsar enn menn. Og kanskje har fleire kvinner enn menn behov for det? Samtidig er det viktig at gutar og menn veit at dei kan snakke om følelsar dersom dei treng det. At dei blir møtt med forståing, validering og støtte om dei først prøver. For nokre gongar gjer livet veldig vondt. Nokre gongar kjem dei vondaste følelsane over oss i alt for sterk styrkegrad. Og då treng både jenter og gutar, kvinner og menn moglegheiter til å bearbeide dei. Regulere dei. 

Om du kikar på timen elevane skal ha under her, ser du at dei får innsyn i to ulike hovudstrategiar for å handtere følelsar. Den eine er å vere i følelsen litt, minne seg sjølv på at dette er naturleg å kjenne, og at det vil gå over. Dei får også lære teknikkar for å bruke pust og kropp til å roe ned følelsen. Dei blir oppmuntra til å sette ord på den, gjerne snakke med nokon - deg til dømes. 

Den andre strategien er å avlede følelsen. Det er ikkje alltid det passar like godt å bli verande i vonde følelsar. Og nokre gongar tek følelsane så lang tid at det er usunt å vere i dei til dei har gått over. Då er det viktig å gjere på ting som skaper andre følelsar i kroppen. For følelsar vert påverka av mange ulike ting. Mellom anna av kva vi gjer på. Det å bruke kroppen, sove, få i seg mat, høre på musikk, sjå på noko gøy - alle slike ting kan gi betre følelsar i kroppen. Det viktige er å kunne nytte begge strategiane, ikkje alltid berre den eine.

Dersom du opplever at du eller ungdomen din slit for mykje med handtering av følelsar, så vit at det er mogleg å få hjelp. Snakk med nokon. Start gjerne med ein prat med helsesjukepleiar, miljøterapeut eller andre du har tillit til.

Det er ofte flest jenter som kjem til helsesjukepleiar, men fleire og fleire gutar tek kontakt og det er veldig bra. Det er mange følelsar i sving hos ein ungdom. Følelsane kan variere ein god del i løpet av ein dag utan at det er unormalt.   

Skolehelsetenesta har lang erfaring med, og kompetanse på, psykisk helse. Helsesjukepleiar jobbar aktivt med tema følelsar, tankar og psykisk helse på ulike måtar, også i samarbeid med andre.  

Når livet blir vanskeleg kan det verke som om heile verda er imot ein, og at ein er den einaste som har det sånn. Det er mykje som er vanskeleg å handtere aleine, og mykje skal ein heller ikkje handtere sjølv. Alle har det vanskeleg av og til, og det viktigaste ein kan gjere er å snakke om det med ein vaksen ein stoler på. Det kan vere foreldre, familiemedlem, lærar eller oss helsesjukepleiarar.  

Nokre elevar er utsett for risikofaktorar som aukar sjansen for å utvikle psykiske plager eller lidingar. Slike risikofaktorar kan vere det å kjenne seg einsam, vanskeleg familiesituasjon, vanskar relatert til mat/kropp/søvn, mobbing, vald, omsorgssvikt, overgrep med meir. Vi helsesjukepleiarar har som mål å fange opp teikn på slike risikofaktorar tidleg, slik at eleven kan få hjelp så fort som mogleg. 

Når tankar og følelsar tek så stor plass i eleven at det går ut over normal fungering og læring i ei periode, kallar vi det psykiske helseplagar. Om lag 15-20 % av elevar har ei eller fleire periodar med slike plagar. Samtalar med helsesjukepleiar kan vere ei god hjelp for elevar som har det slik. Psykiske lidingar er tilstandar som er så intense, varige eller funksjonsnedsettande at det kan vere naudsynt med tiltak frå spesialisthelsetenesta. Helsesjukepleiar kan vere med å vurdere når ein bør kontakte lege for å få undersøkt om elevar har behov for meir helsehjelp. 

Vi veit at følelsar til tider svingar veldig, mykje er normalt. Mange ungdommar kjem til oss og lurer på om det dei tenker og føler er normalt. Ungdommar speglar seg i kvarandre/samanliknar seg ofte med andre. Det er normalt og til tider frustrerande og kan skape ein ubalanse i kva som er normalt og kva som er best og rett for den unge. I samtalen kan dette gi meir klarsyn i situasjonen og om mogleg skape ro og gi den unge meir tru på seg sjølv og sin verdi. 

Helsesjukepleiar er forberedt på å møte den vanskelege samtalen. Ungdommar som har det veldig vondt med tankane og følelsane sine skal vite at det går heilt fint å kome til helsesjukepleiar med alt. Samtalen kan føre til at den unge får rydda i følelsane sine og/eller at ein kjem fram til at det kan vere klokt å bruke tid og fagfolk for å få det betre.