Begrepene skoletilhørighet og mattering kan være nyttige å reflektere over når vi ønsker å utvikle fellesskap der mangfold blir en ressurs.
Skoletilhørighet
Forskeren Kelly-Ann Allen (2025) har gjennom mange år undersøkt hva som skaper skoletilhørighet (school belonging) - altså opplevelsen av at skolen er et sted der eleven faktisk hører til. Det å være på skolen og delta i aktiviteter, være en del av ei gruppe eller motta opplæring er dessverre ikke nok. Elevene trenger å kjenne seg akseptert, verdsatt og inkludert uten å måtte skjule eller legge bort deler av seg sjøl for å passe inn.
Mattering
Mens tilhørighet handler om å være en del av fellesskapet, handler mattering om å oppleve at man betyr noe for fellesskapet. Isaac og Orla Prilleltensky (2021) beskriver mattering som «feeling valued and adding value» – å bli verdsatt og å tilføre verdi. For begge deler trengs. Elever har behov for å erfare at det utgjør en forskjell at de er der, at deres stemme blir hørt, at bidragene deres er viktige, og at det betyr noe for andre, og for fellesskapet, at de er der.
Reflekter:
- Hvordan jobber vi, helt konkret hver dag, for at våre elever kan oppleve å få være seg sjøl, høre til, bidra og bety noe i fellesskapet?
- Hva mer kan vi gjøre for å få til dette sammen på vår skole?
(Tips og eksempler lenger nede på sida, men tenk eller snakk gjerne litt først.)
Synliggjøring av ulike språk og kulturer i læringsmiljøet
Et enkelt grep for å støtte følelsen av å høre til, er å være bevisst på hva vi henger opp på veggene på skolen. Vurder å henge opp verdenskart med markering av elevers tilknytning, flaggvegg, bilder som viser ulike kulturer i form av mønster, klesdrakter, mat eller andre kjennetegn, eller enkle ord og uttrykk på alle aktuelle språk. Slik synliggjør vi mangfold og kulturelt fellesskap for påminnelse og støtte. Se boksa under for tips til ting elevene kan være med å lage.
- Mange språk: Lag en plakat (klasserom) eller vegg (skolen) med ordet «Velkommen», «God morgen» eller «Hei» skrevet på alle språkene elevene snakker. Elevene kan skrive selv, lage kalligrafi, tegne bokstaver, lage 3D-bokstaver eller dekorere rundt ordene.
- Puslespillet om oss. Hver elev får utdelt en tom puslespillbrikke og skal dekorere den med noe som forteller noe om dem. De kan skrive, tegne, fargelegge eller annet. Det er viktig at de vet at brikken skal bli en del av et puslespill som alle får se. Når elevene har dekorert og klipt ut brikken settes de sammen til et felles puslespill som viser at selv om vi er ulike så passer vi sammen.
- Min tilhørighet. Elevene tar med noe til skolen som sier noe om deres tilhørighet, kultur eller deres bakgrunn. Ha dette som en aktivitet på en bestemt dag. Alle kan ha med noe de er stolte av, eller noe som sier noe om deres tilhørighet og kultur. Dette kan vises frem felles i klassen av alle elever. Skape trygghet og gode rammer slik at ingen ler av andres gjenstander osv.
- Lag et stort felles kunstverk der alle bidrar med en liten del (et tre, en blomst, et puslespillbilde, «Her bor vi»-oversikt med hver sitt hus, forskjellige mønster som et lappeteppe i papir e.l.)
- Lag en stor verdenskart-plakat der elevene kan markere steder de har vært eller har tilknytning til.
- Følelser på mange språk. Elevene tegner følelsesfjes og så skriver dere navnet på følelsen på mange språk under. Det viser at følelsene er like, selv om de heter ulike ting på ulike språk.
Bruk fellesskapende undervisning
Fellesskapende undervisning har mange styrker i arbeidet med trygt og godt skolemiljø, og det er også et kjempefint grep for å jobbe med mattering. I fellesskapende undervisning legger læreren opp til grupper og oppgaver der hver elev blir viktig for resultatet. Elevene blir kjent med mange ulike sider av hverandre og mestrer sammen. Det gir et godt utgangspunkt for opplevelsen av å bidra og bety noe.
Øv på sosiale og emosjonelle ferdigheter
Godt arbeid med sosial og emosjonell læring er avhengig av et trygt og støttende miljø. Og samtidig skapes det trygge, støttende miljøet av barn, unge og voksne som praktiserer ferdigheter som gir hverandre opplevelsen av å være godtatt, akseptert, få bidra og bety noe. Aktuelle ferdigheter å trene på kan være; å vise respekt for ulikhet, å vise interesse overfor hverandre, å vise at man setter pris på noen, å legge merke til andres styrker, å hjelpe andre å lykkes, å gi andre opplevelsen av å høre til - og andre ting.
Læreren som rollemodell for mattering
I sosial og emosjonell læring er man opptatt av at også voksne skal trene på og bruke sosiale og emosjonelle ferdigheter. Derfor kan det være nyttig at personalet sammen reflekterer over ting som alle voksne på skolen kan gjøre i hverdagen for at elever skal oppleve mattering og tilhørighet, som for eksempel:
Vis elevene at de blir sett og verdsatt ved å
- Lære og bruke elevenes navn slik de sjøl ønsker at de blir uttalt.
- Legge merke til og anerkjenne bidrag som styrker fellesskapet – ikke bare faglige prestasjoner, men også omsorg, samarbeid og inkludering.
- Være nysgjerrig på elevenes liv utenfor skolen. Spør om interesser, fritidsaktiviteter, familie, språk og erfaringer.
- Vise at elevenes spørsmål, bidrag og innspill blir verdsatt, for eksempel ved å smile, nikke, takke eller gi anerkjennende tilbakemeldinger.
- Vise at elever blir savnet når de ikke er på skolen.
Gi elevene mulighet til å bidra og påvirke
- Gi elevene oppgaver og ansvar som viser at du har tillit og forventninger til dem.
- Legg til rette for reell medvirkning ved å spørre hva elevene tenker, mener, ønsker eller har lyst til.
- Pass på at alle stemmer blir hørt. Noen elever trenger mer oppmuntring og støtte enn andre for å komme til orde.
Bygg et inkluderende fellesskap
- Hjelp elever inn i fellesskap og relasjoner.
- Gi elever mulighet til å dele erfaringer, språk og kultur dersom de ønsker det, men unngå at de blir gjort til representanter for ei gruppe.
- Bruk eksempler, aktiviteter og referanser som flest mulig kan kjenne seg igjen i.
- Forklar uskrevne regler og forventninger.
Vær en trygg og tydelig voksen
- Sørg for at alle elever har en trygg relasjon til minst én voksen på skolen.
- Møt negative handlinger på en måte som viser at du skiller mellom handlingen og personen.
- Følg med på hvordan elever omtaler og behandler hverandre, og grip inn når noen blir såra, krenka eller holdt utenfor.