Skyld - for voksne

Hjertehjul skyld, se pdf - Klikk for stort bilete

Utfyllt hjertehjul - SKYLD.pdf (PDF, 70 kB)

 

Barn er ofte opptatt av å fordele skyld: «Det var ikke jeg som begynte, det var han!» «Det var ikke min skyld, det var Sofie som gjorde mest!» Skyld kjennes vondt, og det å få kjeft eller irettesettende blikk gjør vondt. Så da er det best å prøve å unngå det. Skyld er en følelse som skal få oss til å ta ansvar for noe vi har gjort. Vi bør lære barn å sette pris på skyldfølelsen når vi har gjort noe dumt, fordi den hjelper oss til å få nye sjanser hos andre. At vi kjenner dårlig samvittighet er bra da! Alle kan gjøre feil og dumme ting, det er helt normalt. Når noe blir dumt, kjenner vi det i skyldfølelsen/samvittigheten, og da får vi sjansen til å gjøre det godt igjen. Det gjør vi ved å ta ansvar for det vi har gjort, kjenne og si at vi er lei for det, og tilby oss å ordne opp hvis noe må fikses. Da går skyldfølelsen over igjen og vi kan gå videre.

«Gå og si unnskyld» sier vi kanskje litt for ofte. Å si unnskyld har ingen effekt uten at den som har gjort noe dumt først har kjent på skyld, har innsett sitt ansvar i det som har skjedd, og ønsker å reparere i møte med den andre. Det er også stor forskjell på å si unnskyld og å unnskylde seg. Det første gjør man for den andre, det andre gjør man for seg selv. Å lære barn å reparere noe som ble dumt, handler derfor ikke om å påtvinge et raskt unnskyld. Det handler om å finne ut om barnet kjenner på skyld, finne ut om skyldfølelsen er riktig plassert (kanskje er barnet faktisk ikke skyldig i dette?), eventuelt anerkjenne følelsen av skyld, og finne ut hva barnet kan gjøre for å gjøre det godt igjen. Så er det fint om vi støtter barnet i reparasjonen. Husk at ordet «unnskyld» ikke har effekt hvis det ikke oppleves ekte for den som tar imot. Det er bedre å ta tiden det trengs for å innse ansvar/skyld før et «unnskyld» til den andre, enn å forhaste noe for å bli ferdig.

Som voksne kjenner vi også ansvar for den som hadde trengt et godt unnskyld fra den andre. Det er likevel minst like viktig at vi selv ivaretar denne elevens behov for støtte, omsorg, trøst, forståelse og anerkjennelse for det som har skjedd. Dette er med på å reparere for eleven, og kan være viktigere enn at den andre skal øve på å reparere selv.

Det er dessverre vanlig å kjenne skyld også for ting andre har gjort mot oss. Da har ikke følelsen den funksjonen den skal ha, og følelsen er ikke nyttig for oss å kjenne på. Barn kan bære på skyldfølelse for at foreldre har gått fra hverandre, at familiemedlemmer er syke, at kjæledyret døde, eller andre ting. Barn som blir utsatt for vold og overgrep tar også ofte skylden for dette på seg selv. For å sikre god helse og utvikling trenger barnet da hjelp til å plassere skyld hos den som har ansvaret for dette. Se «Vondt og vanskelig» for mer om dette.

Følelseskompasset om skyld