Utfyllt hjertehjul - SKAM.pdf (PDF, 71 kB)
Skam er ofte en vanskelig følelse å forstå hos andre, fordi den er så subjektiv. Det er vanlig å skamme seg for ting som andre absolutt ikke tenker at man bør skamme seg for. Å være flau er en mild variant av skam, og vi vet at noen blir mye lettere flaue enn andre.
Den viktigste funksjonen skam skal ha, er å sikre at vi mennesker får høre til i flokkene våre. Når vi har gjort noe dumt, er det lurt å kjenne og vise skam, for å kunne gjøre det godt igjen og dermed fortsette å være del av flokken.
Dessverre er det vanlig at vi kjenner skam uten at vi har gjort noe dumt, og da blir det problematisk. Der skam er effektivt for at vi kan reparere relasjonsbrudd når vi har gjort noe dumt, har skam ingen nytteverdi når den kommer for noe vi selv ikke har ansvar for.
Det er vanlig å kjenne mer skam for den man er, enn hva man har gjort. Skam for å ikke være god nok, for eksempel. Ofte er dette en følelse som er påført oss gjennom hvordan andre har snakket til oss, sett på oss, møtt oss. Det er ikke uvanlig at det er offeret som kjenner skam, og ikke den som utøver den andre smerte.
I møte med barn kan skam være vanskelig å oppdage. Skam blir ofte skjult av sekundærfølelser som sinne og tristhet, eller at eleven prøver å «bli usynlig». Når barnet ikke uttrykker skam, eller viser skam til oss gjennom synlige tegn, er det vanskelig for oss å hjelpe med det reelle behovet. Så hva gjør vi da?
Hvis vi klarer å huske at vanlige følelser som sinne og tristhet ofte skjuler skam, er vi godt på vei. Spørsmål som «Hvordan har du det egentlig? Fortell.» kan gi mye informasjon. Fokus på hvordan eleven har det, ikke hvordan eleven oppfører seg, er også bra. Mange elever med skam vil også si ting som «Jeg er dum!» «Jeg får ikke til noen ting jeg!» Dette er gode invitasjoner til felles utforsking. I stedet for å avkrefte med «Det er du vel ikke, du er jo flink til sånn og sånn og sånn …» kan vi med fordel validere følelsen først. «Er det slik du kjenner det? Det må være vondt å kjenne det slik.» «Kjenner du det slik ofte?» «Det er ganske vanlig å kjenne det slik.» Når vi har anerkjent med inntoning til følelsen, kan vi gå videre og sjekke ut om elevens følelse har forstått situasjonen riktig. Ofte vil eleven kjenne skam fordi noen andre har gjort eleven ting uten å ha tatt ansvaret for det. Da trenger eleven hjelp til å få plassert skylden på dem som er ansvarlige. Kanskje gjør eleven det egentlig bra, men har for store forventninger til hvilket nivå man skal prestere på? I så fall kan vi snakke med de voksne hjemme om dette. Eller er det noe eleven har lyst til å mestre bedre? Og er det noe vi voksne kan hjelpe med for at eleven skal lykkes med dette?
Skam kan også forebygges i skole ved å være god på å jobbe med mangfold og innenforskap. Jobbe med verdier og holdninger, slik at alle kan kjenne seg gode nok som de er. Det at vi voksne viser tydelig at vi liker elevene slik de er, gir også god hjelp til å klare å like seg selv.
Følelseskompasset om skam