Iver er en positiv følelse. Den kan ligne litt på følelsen glad, men har likevel noen trekk som gjør den til en helt egen følelse. Iver er en kjempeviktig følelse for oss mennesker, og den hjelper oss med alt fra å stå opp om morgenen til å skape eller utvikle nye prosjekter og vedlikeholde relasjoner. Man kan kanskje tenke på iver som en slags drivkraft – den dytter oss i en bestemt retning og bidrar til at vi føler mening i livet. Av og til føler vi iver når vi er i flyt, altså når vi er veldig konsentrert om det vi driver med og nesten ikke merker hva som skjer rundt oss. Man kan for eksempel føle iver knyttet til kreativitet, i sosiale settinger, når vi er publikum, når vi prøver noe nytt og spennende eller når vi gjør noe vi virkelig mestrer godt. Noen har lett for å føle iver, mens det hos andre kan kreve litt mer før følelsen kommer. Vi kan føle iver som små, sprudlende drypp, eller i litt lengre perioder der vi konsentrerer oss dypt om noe vi liker. Iver gir oss informasjon om hva som er viktig for oss.
I kroppen kjennes iver gjerne lett og ukomplisert. Vi kan bli trippende, dansende eller se mer rolige ut på overflaten (selv om det bobler på innsiden). Fordi iver gjerne kommer når vi er opptatt av noe utenfor oss selv, er det ikke alltid vi kjenner så nøye etter i kroppen. Vi er bare her og nå i det vi driver med, eller i det som skjer rundt oss. Vi kan ofte få nye ideer når vi føler iver, og noen av oss blir mer impulsive. Andre ganger kommer iver sammen med dyp konsentrasjon, og vi har tenkehjernen godt koblet på sammen med iveren.
Hvordan kan du som voksen støtte et barn som føler iver?
Selv om iver tilsynelatende kan høres ut som en lite komplisert følelse, er denne også lur å validere. Er vi gode på å se, tone oss inn og validere ivrige barn, er vi med på å bygge opp selvbilde og selvfølelse på en god måte.
Skole dagene kan kreve mye stillesitting og konsentrasjon om andre ting enn det man selv har valgt. De stundene elevene viser iver kan være viktige for at de skal oppleve dagen meningsfull og gøy. Å legge merke til, og legge opp til, aktiviteter som vekker iver hos elevene kan gjøre læringsmiljøet bedre.
Og så må vi jo selvsagt noen ganger stoppe ivrige barn fordi det som gir dem iver ikke passer inn i det rommet, eller den aktiviteten vi skal drive med akkurat nå. Hvis grensesetting da kan kombineres med validering, forstår barnet at det ikke er slik at iver er feil, men at det ikke passer akkurat her og nå: «Nå ser jeg at dere to har det kjempegøy med dette spillet! Så kjekt at dere fant ut at dere begge liker dette! Nå skal vi til med noe annet, så dere må nok avslutte, men etterpå kan dere gjerne starte opp igjen!»