Utfyllt hjertehjul - GLAD.pdf (PDF, 69 kB)
Å være glad er en god følelse, så vi tenker ikke alltid over at det kan være lurt å møte denne følelsen også med klokhet. Men hvis vi selv er slitne eller stresset, er det fort gjort å møte glade barn som lager høye lyder og tar stor plass med avvisning, demping eller frustrasjon. Da kan barnet kjenne på skyld og skam der det egentlig burde få kjenne seg lykkelig og glad. Det kan gi dem et vanskelig forhold til følelsen senere i livet.
Derfor er også glede lurt å tone seg inn på og møte med validering: «Nå ser jeg at dere er kjempeglade og har det kjekt sammen – det er så bra!» Prøv å unngå ordet «men» før du går videre, hvis ønsket er at barn skal bli stillere eller gjøre noe annet. Si heller hva du ønsker at barna skal gjøre med mild, vennlig stemme: «Jeg vil gjerne at dere går og leker på rommet nå» «Nå vil jeg at dere avslutter leken og rydder opp.» Og si hvorfor: «jeg har vondt i hodet og trenger at det er litt stillere her» «klokka er mye, så nå må vi gå videre / legge dere / gjøre noe annet».
Hvis vi møter glede slik selv om vi er slitne, stresset eller frustrerte, påfører vi ikke barnet skam for å være glade. Vi ønsker jo at de skal få være glade så ofte som mulig. Og stort sett alltid oppnår vi raskest endring i atferd hos barn hvis vi starter med å bekrefte følelsen de har, før vi gir gode beskjeder om hva vi vil de skal gjøre videre.
Det er dessverre også mange barn som later som de er glade selv om de ikke er det. Det å «sette på et smil» kan være en god strategi i møte med mye som er vanskelig, men det bør ikke være noe man gjør hele tiden. Når barn viser andre følelser enn de egentlig har, får ikke vi som er voksne hjulpet dem med de følelsene de prøver å skjule, og behovene som ligger der. Hvis du møter barn i hverdagen din som «alltid» smiler, men som ikke ser ut til å ha det veldig kjekt likevel, bør vi sjekke ut. Det kan vi gjøre ved å sette ord på det vi ser: «Jeg har lagt merke til at du smiler så mye. Det er veldig fint når barn er glade og har lyst til å smile. Noen ganger når du smiler har jeg lurt på om du egentlig er trist eller redd, eller om det er noe som er vondt og vanskelig? Hvordan har du det egentlig?» Hvis barnet da sier at alt er bra, kan du uttrykke at det er bra, og minne om at barnet kan vise og fortelle det hvis det er noe som er dumt også, slik at du kan prøve å hjelpe.