Utfyllt hjertehjul - AVSKY.pdf (PDF, 70 kB)
Avsky skal få oss til å ta avstand fra noe som kan føre til sykdom, smitte eller fare for oss. Vi rynker på nesen, snur oss bort, kjenner på kvalme eller lignende. Hva vi kjenner avsky for, og hvor sterk avsky vi kjenner, kan variere mye. Det er vanlig å kjenne avsky for tegn på dårlig hygiene, insekter eller småkryp, mat som er i ferd med å bli dårlig, åpne skader på kroppen, sex og atypisk utseende.
Noen barn kjenner avsky overfor noe hos andre barn som de ikke kan noe for. Lyder som smatting, snufsing, tics som ufrivillige rykninger eller lyder, eller hvordan andre lukter eller ser ut. Dette er sårt og vanskelig for begge parter. Det gjør vondt å se at andre sender deg blikk som tyder på avsky, og eleven som reagerer med avsky har det heller ikke greit, da dette ikke er noe man kontrollerer selv og det kroppslige ubehaget kan være stort.
Som med andre følelser er det fint om vi møter avsky med inntoning, forståelse og validering heller enn å be barnet skjerpe seg eller slutte opp. «Jeg ser at du rynker på nesen og snur deg bort, synes du dette er ekkelt?» «Vi er ulike og reagerer på ulike ting. Mange synes lyder og lukter er ekle, som andre synes er helt ok, så det forstår jeg godt.» «Den som lager disse lydene kan ikke noe for det, så vi må finne en løsning slik at dere begge har det bra. Har du noen forslag til hva vi kan gjøre?» Hvis barnet ikke har forståelse for at det å vise avsky overfor andre gjør den andre vondt, forsøker vi ofte å appellere til empati ved å spørre hvordan barnet ville følt det om det var en selv som ble sett på slik. For de fleste er det nok til å forstå at de må prøve å endre seg. For andre er ikke empatitrening effektivt. Da må vi voksne bruke oss selv: «Hadde du sett på meg med et slikt blikk, ville jeg fått veldig vondt, så det vil jeg at du slutter med. Hvis det er noe som vekker avsky i deg eller frustrerer deg, vil jeg at du sier fra til meg slik at vi kan finne en løsning. Det skal ikke gå ut over andre at du kjenner det slik, men jeg vil prøve å hjelpe deg så godt jeg kan.»
Vi kan lære barn at avsky er kroppens måte å varsle oss om at noe eller noen kan smitte oss med sykdom, men at denne følelsen ofte tar feil. Når barna kjenner avsky kan de undre seg over følelsen og sjekke ut om dette faktisk er noe som kan smitte dem eller være farlig for dem – gjerne sammen med oss voksne. Hvis det ikke er det, kan tenkehjernen lettere hjelpe følelseshjernen neste gang de kjenner avsky for dette. Når vi kan sette ord på det vi kjenner, og forstå hvorfor vi kjenner det, er det lettere å akseptere at følelsen prøver å hjelpe oss selv om den kanskje tar feil. Hvis vi trenger det, kan vi forstyrre sansene med musikk på øret, ørepropper, feste blikket på noe vi liker eller ha med noe å lukte på som gjør oss godt.