Venner - for vaksne

Noe av det vi foreldre er mest opptatt av er at barna våre skal ha gode venner å være sammen med. Det er sjelden barn går gjennom oppveksten uten perioder med vansker med vennskap. Som foreldre kan vi merke det på ulike måter, gjennom endringer i humør, synlige følelser, at barna snakker med oss om det eller annet.

Det er ikke lett for voksne å fikse barn sine vennskap, sjøl om vi gjerne vil. Mens barna er små kan vi gjøre mye gjennom samarbeid med andre barn sine foreldre, men det blir vanskeligere jo eldre barna blir. Sjøl om vi etter hvert må innse at vi ikke kan fikse ting for dem kan vi likevel gjøre mye for at de sjøl skal håndtere slike vansker best mulig.

Det viktigste er kanskje at vi hjelper dem å regulere følelsene som er knyttet til dette. Før vi prøver å hjelpe barnet på andre måter er det fint om vi forsøker å tone oss inn på barnet sine følelser og validere disse «Nå ser jeg at du er lei deg, det forstår jeg godt. Jeg hadde nok også vært veldig lei meg om det var meg som opplevde dette.» Tål å være sammen med barnet i de vonde følelsene slike vansker gir, uten å ta følelsen over og gjøre den til din. Når barnet er klar kan dere prøve å finne løsninger sammen. Eller kanskje er det bra for barnet å snakke med helsesjukepleier på skolen?

Denne måneden er det fint om dere hjemme reflekterer litt over hvordan dere som foreldre påvirker barn sine vennskap. Er det noe dere kan gjøre for at flere barn skal bli inkludert på fritida? Snakk med egne barn om vennskap. Hva trenger ditt barn for å ha gode vennerelasjoner?

Vi anbefaler at du kikker på disse lenkene, noen inneholder også små filmer:

• Foreldretips om vennskap - Redd Barna
• Voksne skaper vennskap (Udir)  
• Vennskap i barneskoleårene | Bufdir

Vennskap kan være et sårbart tema. Alle har ikke like lett for å finne venner og det kan være vanskelig for oss voksne å skape vennskap mellom barn. Det at to barn begge er aleine trenger ikke bety at de får det kjekkere sammen.

Barn kan ha mange venner rundt seg og likevel kjenne seg ensom, og noen få av barna som er aleine synes det er helt fint. Vi må trå varsomt fram, men vi må prøve å hjelpe så godt vi kan. Om noen uttrykker ensomhet så ikke gå i den vanlige fella med å fortelle eleven at dette er feil: «Ja men jeg har jo sett deg være sammen med den og den …» Det er nok ikke det det handler om. Ensomhet handler om å kjenne tilhørighet med de man er sammen med, ikke om å være sammen med andre. Det er fint om du kan tone deg inn på eleven sin følelse og validere den slik: «Nå hører jeg at du kjenner deg ensom, det kan gjøre veldig vondt.» Og så kan du spørre om eleven ønsker hjelp, noen å snakke med eller om det er noe du kan gjøre.

Filmen denne måneden forklarer litt om det spillet mange barn opplever. Dette er vanskelig for oss voksne å se, og kan være vanskelig å tro når vi ikke ser det. Det betyr ikke at det ikke stemmer, eller at vi ikke kan gjøre noe med det. Når vi får høre om slikt kan vi snakke med de som spiller om det vi har hørt og si «jeg veit ikke om det stemmer, for jeg har ikke sett det sjøl, men om noe slikt hadde skjedd med meg hadde jeg fått veldig vondt. Jeg vil ikke at noen skal gjøre slikt med hverandre». Så vil eleven kanskje gå i forsvar, og vi kan bekrefte at «dersom dette ikke stemmer forstår jeg godt at du synes denne praten er ubehagelig, og ikke vil at jeg skal tro slikt om deg.» Som løsningsforslag kan du eventuelt utfordre eleven til å gjøre det ekstra tydelig overfor den som kjenner seg brukt i spillet, at eleven ikke spiller vennskap, men vil være snill og god på ekte. Sjekk opp igjen etter noen dager, og ros eleven som eventuelt har klart å gjøre den andre trygg igjen.

Vennskap er noe av det viktigste i livet til barn og unge, og derfor tar det også mye plass i tanker og følelser når noe med venner er vanskelig. Elever kommer ofte til oss for å snakke om ting de tenker på om venner. Alt fra at en føler en ikke blir likt, ikke er like bra som andre, om konflikter som er vanskelige å løse, eller at en er bekymra for venner som ikke har det bra. Slike tanker kan ta plass som en skulle brukt til læring og lek, derfor er det fint at elever får snakka om slike ting med oss eller med andre voksne. Da er det mye som kan ordne seg igjen.

Opplæringslova sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elever skal ikke bli utsatt for utestenging, plaging, mobbing eller krenkende atferd. Skolen har plikt til å sette i verk tiltak dersom noen opplever dette. Helsesjukepleier er med i tverrfaglig samarbeid på skolen, og kan være med å jobbe med slike tiltak. Det er viktig at elever forteller om det de opplever med en voksen de stoler på hjemme eller på skolen. Helsesjukepleier kan være en slik voksen. Vi kan bidra med samtaler med elever, veiledning av foresatte og lærere, vi kan ha samtalegrupper eller grupper med ulike tema, eller vi kan være med i undervisning med fokus på relasjonsbygging og vennskap.

Det er mange tema helsesjukepleier kan undervise om, eller jobbe med elever med i grupper. Vi kan mye om vennskap og inkludering, om sjølbilde, hverdagsmot, om å heie på hverandre, om følelser og tanker. Vi kan også være med i noen av Livet&Sånn-timene om lærer ønsker det.