Alle følelser er beskjeder til oss om hva vi reagerer på og hva vi trenger for å ha det bra. Når barna våre har ulike følelser, er målet derfor ikke å dempe dem eller få dem til å forsvinne, men å forstå behovet som ligger bak følelsen, og anerkjenne overfor barnet at det er helt forståelig at det kjenner det slik.
Dette kan oppleves uvant for oss, fordi denne kunnskapen ikke var godt etablert da vi var unge. Derfor er det ofte lettere for oss å forsøke å løse barnas problemer, avlede eller avfeie dem, i stedet for å validere. Vi vil jo bare at de skal slippe å ha det slik.
Barn vil likevel komme styrket ut hvis vi heller blir med litt inn i følelsen bittelitt. At vi legger merke til den og toner oss inn med stemmeleie, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Vi skal ikke ta over følelsen – den er barnets, ikke vår. Men vi skal kjenne den igjen i oss selv, og være i den med lavere styrke mens vi setter ord på den for barnet: «Nå hører jeg at du er rasende sint. Det forstår jeg godt. Jeg hadde sikkert også blitt sint hvis dette hadde skjedd med meg.» Eller: «Nå ser du sliten og lei deg ut, er du det? Jeg forstår det godt, nå har du jo jobbet så lenge!» Eller: «Nå høres det ut som du blir frustrert. Stemmer det? Det forstår jeg godt at du blir når du prøver så hardt og likevel ikke får det til!» Eller: «Er du lei deg? Det er jo veldig trist å oppleve dette, så det er ikke så rart.»
Når man blir vant til å bekrefte barns følelser på denne måten, opplever mange at det sparer tid og frustrasjon. Det er en rask vei til å regulere følelser, og dermed få tilgang til den rasjonelle tenkningen igjen. Da kan man lettere finne gode løsninger sammen etterpå. For dette er viktig: det er ikke meningen å bli værende i denne følelsen sammen med barna over tid! Kanskje trengs det mindre enn ett minutt å validere følelsen, så er barnet klar for at du hjelper det ut av den på gode måter etterpå!
Og selvsagt klarer vi ikke alltid å møte følelser slik. Vi kan være slitne, stresset eller ha mye å tenke på, og da får vi ikke alltid til å gjøre vårt beste. Fordi speilnevronene i hjernen også speiler barnas følelser og sender en slags kopi av dem inn i kroppen vår, kan vi av og til reagere sterkere enn det som er hensiktsmessig. Derfor er det viktig at vi også prøver å regulere våre egne følelser i møte med barna. Først når vi har litt kontroll på oss selv, klarer vi å gi god støtte til dem.
Når vi bommer helt er det viktig å reparere i etterkant. Sette ord på det som skjedde og ta ansvar som voksen. Husk at det å unnskylde seg ikke er det samme som å si unnskyld. Det første hjelper lite, men det å ta ansvar og si unnskyld kan ha stor effekt.
Se gjerne disse lenkene hvis du vil lære mer: