Kropp - for vaksne

Har barnet ditt mange «vondter» uten at dere vet hvorfor? Les også «Voksne på skolen» denne måneden, der dette er temaet.

Denne måneden ønsker vi at foreldre har fokus på hvordan de kan ta vare på den psykiske helsen gjennom kroppen: nok søvn, riktig mat, nok bevegelse og fysisk aktivitet.

Noe av det viktigste vi gjør for den psykiske helsen vår er å sove nok. Barn trenger mye søvn. Tommelfingerregelen er at barn bør legge seg innen kl. 20 fram til de er 8 år, og så kan man øke med et kvarter per år etter det. Også ungdommer trenger mye søvn – helst rundt 9 timer gjennom hele ungdomstiden.

Det å hjelpe barn til å få nok søvn er en viktig foreldreoppgave, og det kan være veldig vanskelig. Barn er forskjellige, og det finnes ingen fasit som fungerer for alle. De fleste barn bør ikke bruke skjerm rett før leggetid. Har de mobilen på rommet, vil fristelsen være stor til å være «på» når foreldrene ikke ser. Det kan være en god vane for mange barn å levere inn skjermer før leggetid.

Noe som kan hindre mange i å sovne, selv om de prøver, er bekymringer og uro som har en tendens til å dukke opp etter leggetid. Det kan være lurt å innarbeide en rutine med å snakke litt om dagen og morgendagen i god tid før legging. Spør om det er noe barnet tenker på, noe det har lyst til å fortelle, og vis med kroppsspråk og stemmeleie at du er klar til å lytte. Bekreft følelsene som kommer fram.

Har du tid og lyst til å lære mer om kropp knyttet til psykisk helse? Her er noen anbefalte lenker som også inneholder korte filmer:

• Trygg i kroppen handler om å hjelpe barn til å trives i sin egen kropp
• Denne er fra Følelseskompasset og får fram hvor stor rolle kroppen har for å kjenne og handtere følelser
• Her kan du lære litt om kroppspress

I skolen møter vi ofte elever med psykosomatiske smerter. Vondt i magen, hodet, ryggen, kvalme, svimmelhet og annet er dessverre en del av hverdagen for mange. Selv om en lege ofte ikke finner medisinske årsaker til disse smertene, er de akkurat like reelle og smertefulle for eleven som kjenner dem. Vi vet nå at hvordan vi har det, og det vi har opplevd og opplever, kan sette seg i kroppen og skape uhelse. Dette gjelder ved traumer, men også ved hverdagslig ubehag som varer over tid. Som vi sier i filmen: Når kroppen opplever at vi ikke lytter til de signalene den gir, sier den fra på andre måter. Den forsøker å hindre oss i å bli utsatt for skade, smerte og ubehag.

Hvordan vi møter disse smertene hos barn er viktig. Det er ingen grunn til å tro at det er lurt å avvise at de har vondt. For noen vil det innimellom være nødvendig med smertestillende tabletter, men det er uheldig hvis man dermed demper et symptom uten å gjøre noe med årsaken. Hva er grunnen til at barnet har så mye vondt? Det kan selvsagt handle om inneklima, sittestilling, mangel på fysisk aktivitet, feil kosthold eller lignende, og da må man forsøke å gjøre noe med dette. Men ofte handler det om relasjonene barna har til dem rundt seg, stemninger, bråk og uro, at det ikke oppleves trygt, at de ikke kjenner tilknytning til fellesskapet eller lignende. Kanskje er det enkelthendelser som har skremt dem? Kanskje er det gjentatte «småting» over tid? Alle reagerer ikke likt – det de fleste tåler helt fint, kan bli svært vanskelig for noen.

Snakk med barnet. Anerkjenn de følelsene dere klarer å fange opp. Forsøk å forstå, lytt og bekreft. Prøv å finne ut hvordan dere gradvis kan gå fram for å trene på å få det greit igjen der det er vanskelig. Spør også barnet om det er greit at de andre elevene får vite hvordan det er. Det gjør det ofte lettere, og gir de andre elevene mulighet til å hjelpe.

Helsesamtalen som gjennomføres i 1. klasse skal bidra til dialog med barnet og foreldre om trivsel, vaner og valg som påvirker helsen. Helsesykepleier vil oppmuntre og gi råd som underbygger gode vaner som er bra for kroppen.
Skolehelsetjenesten arbeider for at elever skal lære om kroppen, hvordan de kan ta vare på den og gjøre gode valg. Helsesykepleier samarbeider med skolen om undervisning og helseopplysning på ulike trinn eller i grupper. I Ålesund har vi kostholds- og aktivitetsundervisning på 3. trinn og pubertetsundervisning for 5.–6. trinn. Vi kan i tillegg være med og undervise om kropp og følelser etter ønske.

Mange elever uttrykker usikkerhet om egen kropp. Elever begynner tidlig å sammenligne egen kropp med andres, og med kropper de ser på nettet. Hos helsesykepleier kan elever få god informasjon om hva som er normalt, få forståelse for hvordan det kan oppleves å være urolig for slike ting, og få hjelp til å sette pris på seg selv slik de er. Vi kan også ha individuelle samtaler om hva eleven kan gjøre for å få nok søvn, eller snakke med foreldrene dersom det er behov for det.

Noen elever kommer også til oss med tanker rundt eget kjønn og identitet. De er opptatt av kjønnsuttrykk i form av klær og hvilke aktiviteter de liker, og av det å være forelsket i jenter eller gutter. Dette er et tema det har blitt tryggere for mange unge å snakke om og reflektere rundt. Helsesykepleiere har kunnskap om ulike tema innen identitet, og ønsker å være en trygg voksen som barn og unge kan snakke med om alt, også det som kan være vanskelig.

Mange elever kommer til oss med spørsmål om pubertet. Spørsmål man ikke tør å stille til noen, tar ofte stor plass i tankene, så det er mye bedre at de for eksempel kommer til oss, slik at vi kan snakke om slike ting sammen.