I kunnskap om hva som gjør mennesker lykkelige, og hva som bidrar til god psykisk helse, blir takknemlighet ofte trukket fram. Når vi mennesker retter oppmerksomheten mot det vi er takknemlige for, kan kroppen frigjøre hormoner som oksytocin, dopamin og serotonin. Dette kan gi en følelse av glede og tilfredshet, samtidig som stresshormonet kortisol kan dempes. Det er altså noe konkret vi kan gjøre for å få det litt bedre, både på kort og lengre sikt. (Se lenkene under for mer om dette.) Livet&Sånn har som mål å styrke barn og unges psykiske helse, og derfor har vi valgt takknemlighet som et av våre faste tema.
Vi ønsker å øve på takknemlighet sammen med elevene. De yngste får også øve på den sosiale ferdigheten «å si takk» når de får noe eller får hjelp. Men takknemlighet som livsmestringsstrategi er mer enn dette. Det handler om å venne seg til å legge merke til det som er bra i livet, og sette pris på det. Å rette oppmerksomhet mot det man har fått, det man har opplevd, det som er fint, menneskene rundt seg, naturen, livet og helsa – og kjenne på takknemlighet for dette. Det kan også innebære å takke noen, men først og fremst handler det om å oppdage at mye i livet er bra.
Som med det meste i Livet&Sånn er vi opptatt av balanse. Å øve på å legge merke til det som er bra betyr ikke at man alltid skal tenke positivt. Mange uttrykk kan ha noe sant i seg, men fungerer ikke alltid godt i møte med andre. Hvis man sier «det er i motbakke det går oppover» til noen som har det tungt, kan det gjøre at de føler seg mer alene i det vanskelige. Om vi sier «tenk på alle de som har det verre enn deg» til barn som er misfornøyde, kan det skape skam og skyld, uten at det hjelper dem til å få det bedre. Det kan være frustrerende for voksne når barn fremstår som utakknemlige eller kravstore. Da kan det være fristende å sammenligne med andre som har det verre, men det er ikke alltid hjelpsomt. Når barn opplever urettferdighet eller lignende er det viktig at vi først møter dem i opplevelsen deres, før vi eventuelt hjelper dem med å utvide perspektivet.
Å trene på å sette pris på det som er bra, også når andre ting er vanskelig, vil ikke være like nyttig for alle. Vi er forskjellige og trenger ulike verktøy for å ha det bra. Derfor jobber vi variert i Livet&Sånn, slik at flere kan finne noe som passer for seg.
Takknemlighet er også relevant i et bærekraftsperspektiv. Forbruket i verden er høyt, og det å øve på å sette pris på det vi har – i stedet for stadig å ønske oss noe nytt – kan bidra til å endre holdninger og handlinger. Det er også nyttig med tanke på personlig økonomi, som er en del av livsmestringen elevene skal lære.
Dette er et tema som passer godt til aktivitet hjemme.
Hva med å ha en runde rundt middagsbordet der alle sier noe de er takknemlige for fra dagen i dag? Takknemlige for noe de har lært? Takknemlige for å ha fått hjelpe noen? Eller lignende?
Eller lage en vane med å oppsummere dagen før leggetid ved å takke for dagen som har vært, og fortelle hverandre hva som har vært bra i dag, og hva man setter pris på hos hverandre?
Dette kan kanskje føles litt uvant i starten, men det kan være fint å snakke om at dette er som annen trening – det tar litt tid før det begynner å virke og kjennes bra. Prøv gjerne en uke i strekk før dere vurderer om dette er noe dere vil fortsette med, eller om det passer bedre for noen andre.
I tillegg til å ha dette som tema i mai, kan det være fint å venne seg til å bruke takknemlighet i hverdagen.
Hva med å avslutte dagen med å spørre elevene hva de er takknemlige for å ha opplevd, lært eller fått til på skolen i dag?
Eller selv uttrykke til elevene hva du er takknemlig for å ha opplevd sammen med dem i dag, i stedet for å si hva du synes de har vært flinke til?
Du kan også starte dagen med å si til elevene at du er takknemlig for å få starte dagen sammen med akkurat dem – og se hva det gjør med elevene og timen dere skal ha sammen.
Temaet denne måneden handler om å hjelpe elevene til å legge merke til det som er bra i livet, og kjenne glede over dette. Ofte når elever kommer for å snakke med oss, er det fordi noe i hverdagen deres ikke er bra. Det viktigste vi gjør da, er å validere opplevelsen deres, vise at vi forstår dem, bekrefte følelser og tanker, og finne ut sammen hva de trenger for å få det bedre. Arbeidet med takknemlighet skal ikke føre til dårlig samvittighet for å ikke være takknemlig.
Mange som kommer til oss, strever med dårlig samvittighet. Kanskje har de familiemedlemmer eller nære venner som ikke har det bra, og kjenner på dårlig samvittighet for at de selv leker og har det fint sammen med andre. Da kan vi hjelpe dem til å forstå at det ikke er god hjelp for den som har det vanskelig, at andre unngår å ha det bra selv. Barn trenger å være barn, og de trenger å få lov til å ha det gøy, selv om de opplever vanskelige ting. Ved å koble av det som er vanskelig og ha det fint sammen med venner, kan barnet få påfyll som det trenger i hverdagen.
Det passer ikke for alle å lete etter det som er bra for å kjenne på takknemlighet. Man merker ofte om dette oppleves som hjelpsomt for barnet, eller om det bare blir enda en ting som gjør at det føler seg mislykket. Dette er en vurdering vi som helsesykepleiere gjør i samtaler, og vi tilpasser verktøyene våre til den eleven vi møter her og nå.
The Science of Gratitude frå Tremendousness
The Amazing Effects of Gratitude frå Braincraft