Det er stor forskjell på barn. Noen er lette å få med på aktiviteter, noen vil helst ikke sitte stille i det hele tatt, og andre vil helst ikke bevege seg mer enn de absolutt må. Slik livene våre er nå, er det mulig å gjøre det meste uten å bevege seg så mye. Derfor får vi ikke automatisk nok fysisk aktivitet bare av å gjøre det vi må. Og det er mye som skal få plass i tiden som er igjen etter jobb og skole.
Det å selv være aktiv og hjelpe barna til å være aktive nok, blir for mange prioritert bort, selv om vi vet at vi burde velge annerledes. Kanskje står valget mellom dårlig stemning ved å sette grenser, eller å la barnet få sitte og spille litt til? Når vi selv er slitne etter en dag på jobb, er det ikke så rart om vi velger den enkleste løsningen der og da.
Som foreldre ønsker vi det beste for barna våre, og det å vite hva som er best er ikke alltid så lett. Vi vil at de skal være glade og fornøyde, og få lov til å gjøre aktiviteter de synes er viktige. Samtidig har vi ansvaret for å se lenger frem i tid, og tenke langsiktig på hva barnet vårt egentlig trenger i hverdagen nå – for å fungere best mulig både nå og i fremtiden.
Akkurat her og nå går det kanskje greit å prioritere bort aktivitet til fordel for mer tid på skjerm, men hvilke konsekvenser får det for søvnen deres, den fysiske og psykiske helsen deres, for læring og utvikling på skolen og for fremtidsutsiktene som voksne?
Vi vet nå at produksjon av beinvev og styrking av beintetthet primært skjer frem til 25-årsalderen, og at kroppen etter dette taper mer enn den klarer å bygge opp. Den viktigste perioden for å legge grunnlaget for en sterk og sunn kropp ser ut til å være i 12–14-årsalderen. Å hjelpe barn inn i en hverdag som inneholder fysisk aktivitet er derfor en gave for resten av livet. Det er også mens barna vokser opp at vi kan påvirke antall fettceller i kroppen deres. Et sunt kosthold og et aktivt liv vil gjøre det enklere for barna å ta vare på kroppen sin som voksne. Når vi i tillegg ser at fysisk aktivitet har positiv innvirkning på barn og unges psykiske helse, ser vi at det meste tilsier at vi bør prøve så godt vi kan å få inn nok aktivitet i hverdagen.
Mange foreldre lurer på hvordan de kan begrense nettaktivitet og får råd om å avtale en viss tid som kan brukes på skjerm. Det kan fort føre til frustrasjon og konflikter. Det kan være lurt å gjøre det motsatt: Avtal med barna at de kan bruke den tiden som er igjen etter måltider, lekser, eventuelle fritidsaktiviteter og en avtalt periode med fysisk aktivitet (10–30 minutter), frem til leggetid. Da blir skjermtiden en positiv konsekvens av å ha gjort det man skal først.
Det kan også være lurt å være fysisk aktiv sammen med barna. Gjør noe sammen. Det kan være alt fra å lære danser fra en skjerm, rockering, hoppetau, trampoline, joggetur i nabolaget, sykle til butikken, badminton, aktivitetsløype i hagen – til hva som helst. Poenget er at det bør være gøy hvis dere skal klare å fortsette med det over tid.
"Å være aktiv" frå Rådet for psykisk helse