Når elevene har om familie i Livet&Sånn, ser de temafilmen om hvor ulike familier er, og at det ikke alltid bare er bra hjemme. En del elever vil kjenne seg igjen i ulike ting i filmen og kjenne behov for å snakke med helsesykepleier eller andre voksne om det etterpå. Fordi vi er tilgjengelige for elevene og har tid til å snakke med dem, får vi mulighet til å bygge opp den tilliten de trenger for å kunne fortelle oss det som er vanskelig.
Når noe ikke er bra hjemme, oppdager alltid barn og unge dette. Men når de voksne ikke snakker om det som er vanskelig, tror barna at de ikke kan eller skal snakke om det heller. Mange barn og unge må ofte trygges og være i en trygg relasjon med en voksen over tid før de tør å snakke om det som er vanskelig. Av og til trenger barn og unge ganske konkrete spørsmål før de tør å snakke om det vanskelige, og de trenger å få høre at de ikke er alene om å ha det slik, og at det finnes hjelp å få slik at familien og barn og unge kan få det bedre.
Mange barn går også rundt med bekymring for familiemedlemmer, og tar mye hensyn og ansvar. Det er viktig at barnet får snakket om bekymringene sine, og at man får avklart om familien har behov det ikke er meningen at barnet skal dekke. Barn skal få være barn, og så må vi som er voksne finne ut sammen hvordan man kan få familien til å ha det bra.
Helsesykepleier kan også ha samtaler med foreldre, eller hjelpe foreldre til å få hjelp av andre. Mange kommuner har gode tilbud til foreldre som trenger noen å samarbeide med i en periode for å finne gode måter å være foreldre på når livet er vanskelig. Alle kommuner har en barnevernstjeneste som kan hjelpe foreldre og barn ved behov. Vi i skolehelsetjenesten bidrar i dette samarbeidet dersom det trengs.