Iver er en god følelse, den kan ligne litt på følelsen glad, men har likevel noen trekk som gjør den til en helt egen følelse. Iver er en kjempeviktig følelse for oss mennesker, og den hjelper oss med alt fra å stå opp om morgenen, til å skape eller utvikle nye prosjekt og vedlikeholde relasjoner. Man kan kanskje tenke på iver som en slags drivkraft, den dytter oss i en bestemt retning og bidrar til at vi føler mening i livet. Av og til føler vi iver når vi er i flyt, altså når vi er veldig konsentrert om det vi driver på med, og nesten ikke merker hva som skjer rundt oss. Man kan for eksempel føle iver knyttet til kreativitet, i sosiale settinger, når vi er publikum, når vi prøver noe nytt og spennende, eller når vi gjør noe vi virkelig mestrer godt. Noen har lett for å føle iver, mens det hos andre kan kreve litt mer før følelsen kommer. Vi kan føle iver som små, sprudlende drypp, eller i litt lengre perioder der vi konsentrerer oss dypt om noe vi liker. Iver gir oss nyttig informasjon om hva som er viktig for oss.
I kroppen kjennes iver gjerne lett og ukomplisert ut. Vi kan bli trippende, dansende eller se mer rolige ut på utsiden (selv om det bobler på innsiden). Fordi iver gjerne kommer når vi er opptatt av noe utenfor oss selv, er det ikke alltid vi kjenner så nøye etter i kroppen. Vi er bare her og nå i det vi driver med, eller i det som skjer rundt oss. Vi kan ofte få nye ideer når vi føler iver, og noen av oss blir mer impulsive. Andre ganger kommer iver sammen med dyp konsentrasjon, og vi har tenkehjernen godt kopla på sammen med iveren.
Hvordan kan du som voksen støtte et barn som føler iver?
Selv om iver tilsynelatende kan høres ut som en lite komplisert følelse, er denne også lur å validere. Er vi gode på å se, inntone oss, og validere ivrige barn, er vi med på å bygge opp selvbilde og selvfølelse på en god måte. Heldigvis er de fleste nå enige om at barn skal få være barn, likevel er deler av samfunnet vårt lagt opp slik at barna helst skal sitte stille og snakke med innestemme. I barnehagen er grensesetting og struktur absolutt viktig, samtidig som det er viktig å tenke etter om det er mulig å grensesette på en måte som lar iveren få blomstre videre. Vi kan for eksempel si: «Nå ser jeg at du er helt klar for å komme i gang med leken. Det er kjempebra! Nå skal vi bare synge en sang sammen, og så er det leketid». Eller: "Ojojoj Per, nå seg jeg at du har det veldig gøy! Greide du og Pål å springe såå fort?! Vet du, jeg syns også at det er veldig gøy å springe fort, men her i barnehagen må vi springe når vi er ute, ikke inne. Skal vi lage en avtale om at vi tre kan springe fort sammen, etter at vi har gått ut?" Det er også fint om vi kan legge til rette for arenaer der barna innimellom kan få være ivrige, uten at vi voksne rammer det for mye inn.