Fra rammeplanen:
- «Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.»
- «Personalet skal gi barna like muligheter, fremme likestilling og motvirke diskriminering, fordommer, stereotypier og rasisme»
Blant familiemedlemmene på de 12 bildene er veldig mange hud- og hårfarger og andre ulike utseender representert. I historiene om de utvalgte barna handler det også en del om dette. Det er dessverre fremdeles ganske vanlig at barn opplever at andre barn (og voksne) stirrer, spør og/eller kommenterer hvordan man ser ut. Mange opplever at dette gjør vondt. Samtidig er barn små og må få sjansen til å lære hva som er greit og ikke. Da er det veldig fint å bruke nøytrale tegninger som dette for å lære om mangfold uten at det trenger å handle om enkeltbarn i barnehagen.
Mange barn i barnehagen er ikke opptatt av ulike hudfarger. De kan ha bestevenner med annen hudfarge uten å tenke over det. Andre barn legger merke til alt som skiller seg ut fra det de selv er mest vant med, og stiller direkte spørsmål om alt mulig uten å tenke over at dette kan være sårt for andre.
Det kan kjennes vanskelig å vite hvordan det er lurt å snakke om tema som rasisme eller ulike størrelser på kropper i barnehagen. Om barna selv ikke er opptatt av det kan det kjennes fristende å ikke introdusere dette som tema. Samtidig vet vi at når barna blir eldre så møter veldig mange såre og krenkende kommentarer om utseende, og om det aldri har vært tema tenker barna kanskje heller ikke over at det de sier sårer andre.
Vi vet også at mennesker i Norge med mørkere hudfarger møter mye mer rasisme enn vi har likt å tro. Derfor er barnehagen en god start for å bygge gode holdninger til mangfold.
Historien om Amelia sin familie kan brukes for å snakke om rasisme. Også Arjun, Noor, William, Alma og Erkke står i fare for å bli utsatt for krenkende kommentarer og forskjellsbehandling på grunn av sine etniske opphav.
Historien om Noah kan brukes til å snakke om ulike størrelser på kropp. Mange har nedlatende holdninger til overvektige, selv om det etter hvert har kommet mye kunnskap som viser at de færreste selv kan velge hvilken størrelse de skal være.
Moren til Selma sitter i rullestol. Hun kan dermed risikere at andre antar at det er mye hun ikke kan, og hun kan dermed slite mer enn andre med å få jobb. Også Iben, storesøsteren til Elias vil kunne møte fordommer fordi hun har Downs syndrom.
Det er fint å bruke disse tegningene til å minne om at alle mennesker har lik verdi, og at hvordan vi ser ut forteller veldig lite om hvem vi er og hva vi kan.
Lag gjerne egne historier eller spørsmål i tillegg til de vi har lagt inn i hver familie.
Ønsker du å lære mer om temaet? Se lenkene under