Å gjøre det godt igjen når vi har sagt eller gjort noe dumt, er veldig smart. Det reparerer relasjonsbrudd og gir nye sjanser i vennskap.
Det er viktig å huske at det ikke er ordet «unnskyld» som reparerer, men opplevelsen av at den andre forstår at ord/handling gjorde vondt, at den angrer, er lei seg og har et ønske om å reparere.
Når voksne krever at barn skal si unnskyld til andre, skjer det ofte uten at/før barnet er klar til å gjøre det på en god måte. Det merker den man sier unnskyld til. Ofte krever voksne også at den som blir sagt unnskyld til skal akseptere unnskyldningen og si «det er greit» eller lignende. At dette liksom er ferdig, for nå har barnet sagt unnskyld. Tanken om at «unnskyld» + «det er greit» reparerer når noe dumt eller vondt har skjedd mellom to barn var sikkert logisk en gang, men nå vet vi at det ikke er hjelpsomt. Det viktige for begge parter er at den som gjorde noe dumt forstår at dette ikke var bra, at det gikk ut over noen, og forsøker å reparere på en god måte. Det kan være mange måter å vise andre at man angrer og vil gjøre godt igjen. Ordet unnskyld kan være en del av det, men trenger ikke være det.
En klem, en tegning, å gjøre noe snilt, vise med blikk og kropp at man angrer og vil være venner, er alternative måter.
Vi voksne kan også bli bedre på å reparere relasjonsbrudd. Se filmen om dette:
Les gjerne disse også: