Barnehagen er kanskje den aller viktigste arenaen vi har til å forebygge mobbing. Sett og møtt riktig, kan barn som ville utviklet mobbeatferd å ta med videre inn i skole og arbeidsliv, heller få utviklet gode sosiale ferdigheter som dekker behov på gode måter. For mennesker har mange behov, og ofte vil jo våre egne behov krasje litt med behovene til de rundt oss, og da kan det lett bli trøbbel. Eller mobbing.
Det er vanlig å dele forebygging inn i tre nivå, og det gjelder også mobbing i barnehagen:
1. Universelt nivå – alle hele tiden
På universelt nivå handler det om hvordan vi legger til rette for at barn skal ha det bra sammen, uten å måtte ty til handlinger for å dekke behovene sine, som går ut over andre. Det kan være alt fra hvordan vi organiserer lek, hvordan vi selv er med i leken, til å samtale med barna om vennskap/verdier/regler/gode væremåter.
Det er fint å hjelpe barn å utvikle kunnskap og språk om mobbing. Hjelpe dem til å forstå at det er helt naturlig for barn å streve litt med å finne de gode måtene å være sammen på, og dermed trenger litt hjelp og støtte for å klare å gjøre det som er bra både for seg selv og andre. Vi kan lære barn forskjellen på å gjøre noe slemt og å være slem. Det er viktig for å unngå at barn utvikler negativ selvfølelse når de har gjort noe dumt. Barn som trur de er dumme/slemme/feil, kan lett venne seg til å få dette bekrefta fra andre via gjentakene handlinger som beviser det. Det er svært nyttig å hjelpe alle barn til å ha trua på seg selv som gode barnehagevenner som klarer å ha det fint sammen med andre. Alle kan gjøre feil av og til, og så får vi nye sjanser og prøver å gjøre det bedre neste gang.
Å bruke materiell fra Livet&Sånn sammen med barna, og voksne sammen, er et universalforebyggende tiltak mot mobbing.
2. Selektert nivå – grupper ved bekymring
På selektert nivå handler forebygging blant annet om å være tett nok på til å klare å oppdage. Det kan være vanskelig. Også helt små barn har forstått at det er best at voksne ikke ser når man gjør noe slemt mot andre barn. Mye vil derfor være «usynlig» for oss. Og samtidig er det nok av ting vi kan oppdage om vi er nær nok, og ikke minst – at vi vet hva vi ser etter.
På selektert nivå vil vi ofte være klar over at noen av barna har utvikla måter å være sammen med andre barn på, som ikke er bra for alle. Kanskje en liten gjeng som vil bestemme og sette føringer for hvem som får være med, hva som er greit å leke med eller ha på seg. Eller noen barn som har funnet ut at de kan få tak i alle de attraktive lekene ved å være truende i kroppsspråket sitt. Når man oppdager dette bør de voksne snakke sammen og lage en strategi for hvordan de skal forhindre at dette fortsetter eller blir verre.
- Kanskje er det lurt å samtale litt med de det gjelder? Fortelle hva man har sett, gi uttrykk for at man forstår hva som kjennes bra med å gjøre slik (barna oppnår jo noe med det), og samtidig vise hva som ikke er bra for barnet og andre barn med å gjøre slik.
- Kanskje kan man involvere seg tettere i leken? Være nærmere, og ta del, for å få mulighet til å hjelpe barna til bedre måter å være sammen på?
- Kanskje kan man legge til rette for aktiviteter der disse barna ikke får mulighet til å bruke de negative strategiene sine, men har det fint sammen på andre måter?
3. Indikert nivå – individ ved behov
På indikert nivå har mobbinga etablert seg. Noen blir utestengt over tid, blir kalt stygge ting, blir erta eller plaga. Da har vi plikt til å lage en plan for hvordan det kan stoppes. Planen skal i følgje Udir inneholde:
- hvilket problem som skal løses
- hva barnehagen har planlagt
- når tiltaka skal gjennomføres
- hvem som skal gjennomføre tiltaka
- når tid tiltaka skal evalueres
Men hva er gode tiltak når barn mobber eller blir mobba? Her må vi skille mellom tiltak for de som mobber og de som blir mobba – og begge deler er like viktig!
Tiltak for de som mobber:
Samarbeid med hjemmene blir ofte nevnt som tiltak mot mobbing, og det er selvsagt viktig at voksne hjemme og i barnehagen forsøker å møte barnet på liknende måter. Men det er liten grunn til å forvente at foreldre til barn som mobber kan få barnet til å forstå at det ikke må mobbe. Foreldre bør ikke kjefte, eller være sinte på barnet sitt som har mobba. Alle voksne rundt barnet bør prøve å forstå hvilket behov barnet prøver å dekke gjennom mobbeatferd. Handler det om behovet for å høre til i et vennefellesskap? Handler det om at barnet ikke har det bra selv/har det vondt inni seg, og forsøker å overføre de vonde følelsene til andre? Eller handler det om at barnet har oppdaga at mobbehandlinger kan føre til makt og/eller underholdning?
Så er neste oppgave å finne ut hvordan dette barnet kan få dekket disse behova på måter som ikke går ut over andre? Er det noe de kan trene på hjemme? Noe barnet kan få snakket om? Trenger barnet mye støtte, god mentalisering og validering?
Det er bra for barn å oppleve at de bli elska uavhengig av hvordan de er og hva de gjør. Også foreldre kan trenge hjelp til å skille mellom handlinger og person. At barn blir sett på som et snilt og godt barn, som av og til gjør dumme ting, er mer hjelpsomt enn å bli sett på som håpløs og rampete. Barnet som krenker andre trenger også hjelp til å bygge en god selvfølelse.
Gode tiltak for barn som mobber innebærer å etablere en rolle for dem der de er gode og snille barn, og får hjelp til å dekke behova sine på gode og snille måter. Kjeft, konsekvenser, straff og strenge blikk vil derimot kunne etablere en dårlig selvfølelse, og en rolle der man forventer å bli møtt med sinne og frustrasjon, og dermed bekrefter dette.
Se «Hvordan gripe inn for å stoppe mobbing?» for tips om hvordan handtere mobbing når det skjer.
Tiltak for dei som blir mobba:
Barn som blir mobba risikerer store og langsiktige konsekvensar, så det er ekstremt viktig å oppdage og gripe inn tidleg nok.
Gode tiltak er todelte: få mobbinga til å slutte + bygge opp att ein god sjølvfølelse.
For å få mobbinga til å slutte betyr det i praksis at vi vaksne må vere tettare på ei tid. Vi må vere der barnet er for å kunne gripe inn tidleg nok. Vi bør også strekke oss langt for å etablere gode vennerelasjonar dette barnet kan vere i. Kanskje ikkje med dei barnet blei utestengt av, men med nokon som opplevast trygge for barnet. Og kanskje kan dei etter kvart også ha det trygt og fint saman med dei som før utestengde, når desse har fått hjelp til å endre sin veremåte.
Når barn har blitt utsett for ulike typar mobbing og utestenging, har dei blir sett på og snakka til med avsky og forakt. Desse blikka og orda har ein lei tendens til å «flytte inn» i barnet, og bli med vidare i barnet sin måte å snakke til seg sjølv. Barn kan fortsette å «mobbe seg sjølv» etter at mobbinga har tatt slutt. Fortsette å føle seg mindre verd, mindre bra, ekkel, rar, dum, eller feil. Barnet vil kunne bere vidare på ein skamfølelse sjølv om barnet sjølv ikkje har gjort noko feil.
Når barn sin sjølvfølelse er trua på grunn av mobbing treng denne massiv oppbygging. Barnet treng erfaringar i relasjonar med andre som viser at barnet er mogleg å like, at barnet er ein å vere glad i, ein andre er glad for å sjå, ein andre likar å vere saman med. Vis at de set pris på å vere saman med barnet!