Konfliktløsning

I rammeplanen står det at barnehagene skal:

• støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner
• støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner

En stor del av hverdagen i barnehagen handler om å hjelpe barn med konfliktløsning. Det er ganske naturlig. Å fungere sammen i flokk handler blant annet om å gi uttrykk for egne behov, se at andre har andre behov, og oppleve at disse behova noen gangar kolliderer med hverandre. Ingen kan alltid få viljen sin. Noen gangar får vi det vi vil, andre gangar ikke. Livet er ikke rettferdig og vil aldri bli det. Men vi kan få til mye fint sammen likevel.

I løpet av barnehageårene skal barna helst ha lært at de kommer lengst i konflikter med å prøve å forstå den andre sine behov, samtidig som man greier å uttrykke sine egne, og at man sammen kommer fram til løsninger som kan være gode for begge. Helst skal de erfare at det å bruke makt eller vold ikke fører til positive resultat, at voksne er til god hjelp når barn kommer i for store konflikter, og at det at jeg ofte kommer i konflikter ikke får andre til å slutte å være glad i meg. Da har de lært viktige ting som de treng resten av livet.

Se gjerne 3. Relasjonene og samspillet barna imellom (udir.no)

Konflikter kan være bråkete og slitsomme, og det kan være fristende å prøve å legge til rette for å unngå dem der det er mulig. Ha nok av populære leker til alle, prøve å lage «rettferdige» system for deling av goder, fjerne det barna slåss om, eller alltid forsøke å være i forkant for å forhindre krangling og konflikter. Noen ganger er slike strategier effektive og lure. Og samtidig er det fint om vi prøver å alltid gjøre koblinga «konflikt = mulighet for verdifull læring». Dersom vi skal få til det trenger vi voksne å oppleve at de verktøyene vi har for å hjelpe barn i konflikter faktisk fører til læring. Vi voksne må kjenne at vi mestrer å hjelpe barn i konflikter.

Se gjerne:  – Vi må slutte å rydde bort konfliktene (barnehage.no) 

God konfliktløsning handler om å få fram de ulike behova som er i konflikt, vise forståelse for at behova er ulike og for følelsene som ofte kommer, og å snakke seg fram til en løsning som kan være grei nok for alle parter.

Dette er avansert, og selvsagt ekstra vanskelig før man har etablert et godt språk. Derfor trenger barna at vi er sammen med dem når de lærer seg å handtere konflikter. Allerede før de selv har ord for det som skjer kan vi sette ord på det for dem. Slik lærer de god konfliktløsning fra start.

Når du skal bidra i konfliktløsningen bør du være rolig, trygg og god i møte med alle barna i situasjonen. Gå helt bort til dem og:

1. Stopp og undersøk:

Si for eksempel: «Oj, nå ser jeg at dere er uenige her!» og beskriv det du ser. La barna fortelle hver sin versjon av situasjonen ved å si «Nå vil jeg at begge sier med ord hva du har/hadde lyst til, og hva som skjedde. Først du, og så du etterpå». Lytt til begge, og hjelp dem med å sette ord på det som skjedde om de trenger det.

2. Valider følelsen til begge parter:

Dette handler om å vise at det alltid er to sider/opplevelser av samme sak. Begge har lov til å ha lyst til…., og lov til å føle det de gjør. «Jeg forstår godt at du hadde lyst å …, og at du ble lei deg når …» Og jeg forstår godt at du hadde lyst å …, og at du ble sint når …»

3. Reflekter med barna for å finne ei løsning:

«Hvordan kan vi gjøre det nå for at det skal bli greit for begge to? Hva er lurt skal tro?» Se om barna har egne forslag, og kom med egne forslag ved behov. Se at de kommer seg videre i situasjonen, og vis dem at du er veldig fornøyd med måten de løser dette på når de får det til.

Hva med «unnskyld»?

Å reparere relasjonsbrudd er viktig å lære, se egen del om det, men å si «unnskyld» kan ofte virke mot sin hensikt. Ordet unnskyld gjør ingenting godt uten at det blir gitt med forståelse av at man har gjort noe man ikke burde, at man kjenner at man er lei seg for det, og at man har et genuint ønske om å ikke gjøre det igjen. Å si unnskyld bare for å ha gjort det, eller fordi voksne krever det, kan gjøre vondt verre.

Om barn på eget initiativ vil si unnskyld til hverandre i konfliktløsning må de gjerne gjøre det.  Noen vil også gi en klem, eller på andre måter vise at de er lei seg og vil være venner. Når dette kommer fra barna selv er det fint og ekte.

Om det vi ser er mobbing eller konflikt er ikke alltid lett å vurdere. Og det kan være glidende overganger. Dersom det er tydelig ubalanse i maktforholdet, kan det være lurt å møte situasjonen som vi ville gjort med mobbing. Men vi skal jo møte det mye likt også. Gripe inn rolig og med omsorg. Forsøke å se behova og følelsene og validere disse. Prøve å finne løsninger som hjelper alle de involverte i situasjonene. Men når det er mobbing fokuserer vi ikke på hva den det går ut over kan gjøre annerledes i slike situasjoner, bare hva den som plager andre kan gjøre annerledes.