For de voksne

Som vaksne med ulike roller i skolen kan vi ofte oppleve å både sjå ulike ting og vurdere det vi ser ulikt. Her finn du informasjon om ulike verktøy de kan bruke for å få meir informasjon om korleis elevane har det saman på skolen. Slike verktøy kan gjere det enklare å analysere situasjonen, og finne ut kva som er lurt å gjere vidare.

Dette hjulet viser gangen i aktivitetsplikta.

Verktøya vi har delt under her kan både brukast som ein del av plikta til å følge med, men også som ein del av undersøkinga for å finne ut kva tiltak som kan vere smarte for å rette opp situasjonen.

Vurdering av sosiale gruppedynamikker

Verktøyet Vurdering av sosiale gruppedynamikker (PDF, 92 kB) kan brukast av dei ulike lærarane som kjenner klassa/gruppa. Kvar fyller ut dette ut i frå korleis ein sjølv opplever det, og så samanliknar de og snakkar om det etterpå. Dersom de oppdagar at ei gruppe/klasse viser mykje skadeleg gruppedynamikk må dette meldast slik at de kan undersøke, analysere og sette inn tiltak. Positive tiltak som fellesskapande undervisning kan startast med ein gong.

I denne filmen forklarer Selma Therese Lyng korleis slike sosiale gruppedynamikker virkar, skjemaet blir introdusert som oppgåve, og mobbeombod Kristin Øksenvåg forklarer kva som ligg i plikta til å følge med.

Sosiogram

Livet&Sånn har ikkje laga verktøy for å gjennomføre sosiogram, men mange skolar har kjøpt lisensar for å gjennomføre slike undersøkingar digitalt. Det viktige er at når ein har gjennomført slike undersøkingar så må informasjonen ein har fått analyserast for at det skal bli nyttig for oss. I denne filmen går vi igjennom eit case og viser korleis dei brukar sosiogram, og analyserer dette, for å finne ut kva ein kan gjere vidare.

Vurdering av tryggheit

Livet&Sånn har laga svært mykje materiell om det å kjenne seg trygg. Både fordi elevar har rett til å kjenne seg trygge, fordi det er avgjerande for trivsel og læring, men også fordi tryggheit kan vere så mykje forskjellig. Det som kjennes trygt for mange, treng ikkje kjennes trygt for alle. Ei klasse der “alle” kjenner seg trygge, kan likevel vere utrygg for ein eller fleire. For desse elevane kan det vere fint om vi klarer å finne ut kva som gjer det utrygt, og kva vi kan gjere med det. For verktøy til å jobbe med dette kan de både sjå Hjelp utrygge elevar og dei to verktøya som ligg der. De kan bruke Fire typar tryggheit - skjema å fylle ut (PDF, 109 kB) ved hjelp av Fire typar tryggheit - rettleiing til skjema (PDF, 113 kB)

De kan også bruke verktøya som høyrer til tiltakspakke skolefråvær:

Kartleggingsskjemaet

For elever der SFO ikke er et alternativ:

Dette skjemaet for å kartlegge skolesituasjonen er laget med utgangspunkt i erfaringer med andre mer omfattende kartleggingsskjemaer. Dette skjemaet er enkelt, tar kort tid, kan brukes i flere ulike anledninger, og gir likevel mye relevant informasjon om hvordan eleven har det på skolen, og hvilke utfordringer det kan være lurt å ta tak i. I filmen får dere en gjennomgang av hvordan dere bruker det.

Kort oppsummert handler det om å sitte på samme side av bordet, at den voksne godt kan lese opp spørsmål/påstander, men la eleven gjerne være den som markerer på arket slik at eleven kan markere slik det kjennes rett.

Det er mange ting det kan være ønskelig og interessant å be eleven forklare/fortelle mer om. Det er fint å være nysgjerrig, åpen og undrende om dette, men forsøk så godt du kan å ikke stille kritiske spørsmål eller markere uenighet. Dette er eleven sin beskrivelse av situasjonen.
Du kan gjerne bytte ut spørsmål, eller komme på flere. Om du har tilgang på IVAS kan du finne mye nyttig der. Også verktøyet Sånn vil jeg ha det på skolen fra Statped kan være veldig nyttig å bruke.

Mål og tiltaksplan

Mål og tiltaksplan - bokmål.pdf (PDF, 69 kB) eller Mål og tiltaksplan - nynorsk.pdf (PDF, 68 kB)

Mål og tiltaksplanen er utformet for å velge ut noe av det som er utfordrende eller vanskelig for eleven, og legge en plan for hva man ønsker å få til av endringer og hvem som kan gjøre hva for å få det til.

Også dette verktøyet blir gjennomgått i filmen. Som nevnt der er det viktig å ikke velge ut for mange ting samtidig. Velg gjerne maks 3 ting først. Og jobb godt med disse først, før dere skriver ut en ny plan og setter opp nye mål og tiltak.

Dersom eleven har gitt uttrykk for at skolemiljøet ikke er trygt og godt må dette alltid jobbes med med en gang, og det vises på planen at det er skolen som har hovedansvaret for dette. Dersom det er noen utfordringer eleven selv skal være med å endre, er det viktig å vurdere om eleven er klar til dette nå, eller om man bør vente til andre ting er på plass først.

Trapp

Trapp.pdf (PDF, 69 kB) eller Trapp - nynorskversjon.pdf (PDF, 68 kB)

Dette verktøyet blir beskrevet grundig i filmen Samarbeid ved skolefravær. Det kan brukes når eleven har behov for en plan for redusert oppmøte en periode, eller når eleven har hatt fravær over tid, og dere skal samarbeide for å hjelpe eleven i denne situasjonen. Hensikten med trappa er å avklare hva som er målet at eleven skal klare, mestre og trives med i en periode framover. Dere trenger ikke bruke vedlegget, dere kan godt tegne på blanke ark om dere heller vil det.

Noe av det viktigste å tenke på når man jobber med trapp er å starte lett nok, altså lage de første trinnene slik at man er nesten helt sikker på at eleven vil klare det. Det gjøres i dialog med eleven selv, og ved å bruke det eleven har plasser på grønt i kartleggingsskjemaet (PDF, 86 kB). Dette vil være enklere dersom eleven fremdeles er noe på skolen, og vanskeligere når eleven har vært fullstendig borte fra skolen over tid. I de tilfellene der eleven knapt har vært på skolen på mange uker, måneder eller år, må man kanskje tenke alternativt. Kanskje skjer ikke første trinn fysisk på skolen i det hele tatt, men er likevel noe eleven kan klare som kan gi håp om å komme seg videre opp trappen etter hvert.

Dere kan starte med å finne ut om dere har et felles mål som kan stå på øverste trinn. Husk også at man ikke kan ta det som en selvfølge at eleven har «tilbake på skolen som normalt» som eget mål. Det kan være bedre å sette som mål at eleven «har en meningsfull og god hverdag med noe skole» eller «har det bra». Alternativet kan være å sjekke om eleven har noen målsettinger lenger framme i tid. For eksempel ved å spørre «Hvordan ønsker du at livet ditt skal være når du er 25 år?» for å se om eleven har drømmer om utdanning og jobb som kan gi kraft i denne prosessen.

Det er ofte vanskelig for voksne å ikke oppmuntre eleven til å klare mer enn det man har avtalt dersom eleven klarer å gjennomføre disse trinnene. Det er vanligvis lurt å ikke gjøre det selv om det ser ut som eleven har det bra og kan tole litt til. Det er viktig å etablere tillit til at det er det avtalte man skal gjennomføre, - ikke mer. Og når vi ser eleven mestre kan det handle om at eleven maskerer i situasjonen. Så forsøk å holde det til avtalen.

Dersom eleven selv gir uttrykk for å ønske å være med på mer er det greit, men eleven kan gå tilbake til avtalt innhold om det likevel kjentes bedre.

Sist endra 20.08.2025 14.53

Hei! Kva ser du etter?

Vurdering av sosiale gruppedynamikker

Sosiogram

Vurdering av tryggheit