• Folkehelse og livsmeistring: Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet. 
• Samfunnsfaget skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling.
• Eleven skal kunne reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar (samfunnsfag).
• Eleven skal kunne beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt (samfunnsfag).
• I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse.
• Eleven skal kunne sammenligne nervesystemet og hormonsystemet og beskrive hvordan rusmidler, legemidler, miljøgifter og doping påvirker signalsystemene (naturfag).
• Eleven skal kunne diskutere konsekvenser av utenforskap og forstå økonomisk og sosial verdi av arbeid på individ- og samfunnsnivå (utdanningsval).
• Faget (KRLE) bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.

Det har vore auka bruk av rusmiddel blant ungdom dei siste åra. Etter nokre år der det tilsynelatande var stort sett alkohol blant ungdom, må vi no forvente at dei fleste som er tiandeklassingar vil bli tilbydt narkotika i løpet av dei neste åra. Difor er det viktig at dei får god opplæring innan dette temaet på skolen. Denne opplæringa bør inkludere god og oppdatert faktainformasjon om dei ulike narkotiske stoffa, lovverket og helsemessige konsekvensar av rusmiddelbruk. Denne undervisninga bør kome i tillegg til dette materialet frå Livet&Sånn, men gjerne i same periode om det er mogleg.

I tillegg til faktainformasjon, treng ungdomane moglegheit til å bli meir medvitne kva dei sjølv ønskjer å gjere i møte med ulike rusmiddel. Det er fleire ulike årsaker til at ungdom rusar seg. Tidlegare var det vanleg å tenke at ungdom søkte rus for spenninga og moroa sin del. For å hindre ungdom i å starte med narkotika var det vanleg å forsøke å skremme dei frå det med å fortelje kor gale det kunne gå om ein først prøvde. I dag veit vi at ikkje all narkotika treng å vere farleg for alle. Og det veit ungdomane også. Det ungdomane nok ikkje veit like godt, er at all narkotika kan vere farleg for nokon, og at ein på førehand ikkje kan vite kven som får dei mest negative konsekvensane. Dei er nok heller ikkje alltid klar over at dei unge hjernane er mest utsette for skadeverknadar av narkotiske middel. Mange veit heller ikkje at sjølv dei mest «harmlause» stoffa ofte har negativ effekt på læring og skoleprestasjonar, og medfører risiko for avhengigheitsproblematikk.

I Rapport: Klokhet om rus (2018) - Forandringsfabrikken fortel ungdomar med ruserfaring om kva som gjorde at dei brukte rusmiddel. Denne rapporten bekreftar kunnskap om at ungdom ruser seg fordi dei av ulike årsaker har det vondt inni seg. Dei som er mest sårbare for å få eit rusproblem er dei ungdomane som allereie ber med seg negative livserfaringar. Dei som opplever å ikkje passe inn, å ikkje meistre kvardagen, dei som har opplevd traume, dei som slit med vonde tankar og følelsar. Rus blir ein måte å få pause frå det vonde på. Ei smertelindring. Sjølvmedisinering. Truslar om potensiell straff og negative helsegevinstar i framtida vil ikkje nødvendigvis skremme. Dei har umodne hjernefunksjonar når det gjeld konsekvenstenking uansett. Det er her og no dei treng å kjenne seg betre. Difor er rus attraktivt og lettvindt. For å hindre desse i å ty til rus er det truleg at dei først og fremst treng hjelp til å få det betre i livet sitt. Hjelp, omsorg og støtte til å meistre kvardagen og sine eigne tankar og følelsar.

Denne timen startar med to musikkvideoar. Den første kan nok kjennes ganske spesiell å vise til elevar då den framstiller rusbruk ukomplisert og positivt. Denne framstillinga liknar likevel mykje på det desse elevane vil bli møtt med der narkotika blir tilbydt. Såleis gir den eit god utgangspunkt for møte ungdomane i deira verd, og kunne snakke om kva haldningar det er vanleg å ha til narkotika i dag. Den neste videoen viser baksida. Demi Lovato har vore open om sitt eige rusmisbruk, om eteforstyrring og om overdosen som nesten tok livet av ho. Videoen viser at rusbruk slett ikkje treng å vere så lett og ukomplisert som mange vil ha det til.

Ta med til timen:

• Instruksjonar for lærar - Kropp 10. trinn NN.pdf (PDF, 321 kB) eller Instruksjoner for lærer - Kropp 10. trinn BM.pdf (PDF, 325 kB)

Etter fleire år med relativt lite narkotika blant ungdom har det dei siste åra vore rapportert om ei auke. Mange unge har oppfatning av at narkotika ikkje er farleg, og at det snart vert lovleg å bruke. Det ungdomane nok ikkje veit like godt, er at all narkotika kan vere farleg for nokon, og at ein på førehand ikkje kan vite kven som får dei mest negative konsekvensane. Dei er nok heller ikkje alltid klar over at dei unge hjernane er mest utsette for skadeverknadar av narkotiske middel. Mange veit heller ikkje at sjølv dei mest «harmlause» stoffa ofte har negativ effekt på læring og skoleprestasjonar, og medfører risiko for avhengigheitsproblematikk.

Foreldre bør bry seg, og potensielt også bekymre seg, for ungdomane sitt møte med rus. Som forelder har du ingen garanti for å kunne fange opp om din ungdom brukar narkotika. I mylderet av alt som no er lett tilgjengeleg for ungdom, finnast rusmiddel som er ute av kroppen att før ungdomen kjem heim til deg. Det kan vere ein liten pille, eit lite godteri, eller noko anna smått ein legg på tunga. Det tek ikkje plass, luktar ikkje, krev ikkje utstyr og er heller ikkje alltid spesielt dyrt. Din beste sjanse for å påverke om ungdommen din brukar rusmiddel, og kva rusmiddel ungdommen din brukar, er å ha god relasjon og vere ein det går an å snakke med.

Om vi berre er strenge og tydelege om alt som ikkje er lov, og eventuelt supplerer med kva ungdomen kan vente seg av konsekvensar ved regelbrot, er det nok ein del som ikkje kjem til å seie frå om dei hamnar i vanskar med rusmiddelbruk og treng hjelp. Samtidig kan det vere trygt for ungdomen å vite kva heimane står for. Nokre ungdomar ønskjer ikkje å ruse seg, og for desse kan det vere fint å kunne vise til avtalar med foreldre om å få hjelp til sertifikat eller liknande, mot at dei ikkje ruser seg før dei er 18 år. Men husk at ein slik avtale er for å hjelpe ungdomen til å kunne sei nei til andre, - ikkje for å true dei til å ikkje drikke. Om ungdomen ombestemmer seg seinare, er det lurt å vere open for å endre avtalen.

De heime bør snakke saman om kva ungdomen ønskjer, kva de som foreldre ønskjer, og kva avtale det er best for dykk å ha. Det er heilt greitt å vere tydeleg med ungdomen om at de ikkje vil at ungdomen skal drikke eller bruke narkotika, men sørg for at de samtidig seier like tydeleg frå om at de vil vite det om ungdomen treng hjelp i ein vanskeleg situasjon. Ungdomen treng dei vaksne framleis!

Helsesjukepleiar på skolen kjem ofte tett på ungdomen. Vi ser at rus blant ungdom aukar i samfunnet, og det gjer at vi blir meir på vakt og meir opptatt av å snakke om rus med ungdom.

Ungdom kan vere nysgjerrig på rus, kva det er og korleis det verkar. Dei er gjerne usikre på kva som er trygt og kva som er lov. Usikre på om dei vil prøve, og dei er gjerne tilbøyelig for å følgje det andre vener gjer eller prøver ut. Ungdom er i utvikling og ser gjerne ikkje kva rus kan gi av konsekvensar.

Ungdom kan oppleve det vanskelig å snakke med foreldre eller andre nære om dragning mot å prøve rus, kva press dei står ovanfor eller at dei har prøvd rus og kjenner på vanskar knytt til det. Det kan vere skam, skuldkjensle ovanfor foreldre og det kan vere problem knytt til rus.

Helsesjukepleiar ønskjer å vere ein trygg vaksen som bryr seg , lyttar og viser omsorg, - og ein som kan snakke med ungdom om rus. Vere ein den unge kan henvende seg til, og som kan hjelpe dei i dette også.

Helsesjukepleiar kan i samtale med ungdomen reflektere over bruk eller ikkje bruk  av rus. Vi kan vere med å støtte ungdomen til å sjå andre alternativ enn å ruse seg dersom livet kjennes tungt eller er utan spenning.

Har ungdomen rusproblem kan helsesjukepleiar vere ein aktiv støttespelar og  hjelpe med å kontakte andre fagpersonar, samarbeide med andre og hjelpe den unge vidare, då rusproblem ofte er samansette. Helsesjukepleiar kan også bidra inn med å få snakka med dei heime om det som er vanskelig eller utfordringar den unge står i.

Vi minner om at også foreldre kan ta kontakt med oss om dei har bekymringar for ungdomen si helse.