Kunnskapsløftet i Livet&Sånn

Korleis passar Livet&Sånn inn i det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring i Kunnskapsløftet 2020?

Kunnskapsløftet 2020 Pedlex/Lisa Aisato

Livet&Sånn 1.-7. trinn er heile tida under utvikling.

No held vi på å lage om materialet slik at det vert eigne timar for kvart trinn på kvart tema. Slik får vi jobba med samtlege kompetansemål som handlar om folkehelse og livsmeistring i tillegg til vår opprinnelege plan for innhald i Livet&Sånn på barnetrinnet. I dei nye timane vil det også stå kva kompetansemål som vert jobba med i kvar time.

Under her kan du lese kva som står om folkehelse og livsmeistring i Kunnskapsløftet i overordna del og i dei ulike faga.

Du kan også lese kva av dette Livet&Sånn har materiale for.

Folkehelse og livsmeistring i overordna del av læreplanen

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.

2.5.1 Folkehelse og livsmestring (udir.no)

Om inkluderande læringsmiljø i overordna del av læreplanen

Skolen skal utvikle inkluderande fellesskapar som fremjar helse, trivsel og læring for alle.

Eit raust og støttande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Kjenner elevane seg utrygge, kan det hemme læringa. Trygge læringsmiljø blir utvikla og haldne ved lag av tydelege og omsorgsfulle vaksne, i samarbeid med elevane. Dei tilsette på skolen, foreldre og føresette og elevane har saman ansvar for å fremje helse, trivsel og læring, og for å førebyggje mobbing og krenkingar. I arbeidet med å utvikle eit inkluderande og inspirerande læringsmiljø skal mangfald anerkjennast som ein ressurs.

Elevmedverknad må prege praksisen i skolen. Elevane skal både medverke og ta medansvar i læringsfellesskapen som dei skaper saman med lærarane kvar dag. Elevar tenkjer, erfarer og lærer i samspel med andre gjennom læringsprosessar, kommunikasjon og samarbeid. Skolen skal lære elevane å utvise dømmekraft når dei ytrar seg om andre, og sørgje for at dei lærer å samhandle på forsvarleg vis i ulike samanhengar.

Dei normene og verdiane som pregar læringsfellesskapen, har stor betydning for den sosiale utviklinga til elevane. Vennskap skaper tilhøyrsle og gjer oss alle mindre sårbare. Når vi sjølv opplever å bli anerkjend og vist tillit, lærer vi å verdsetje både oss sjølv og andre. Elevane skal lære å respektere ulikskap og forstå at alle har ein plass i fellesskapen. Kvar elev har ei historie med seg, og dei har håp og ambisjonar for framtida. Når barn og unge møter respekt og anerkjenning i opplæringa, bidrar dette til ei oppleving av tilhøyrsle.

Ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevane praktiske og livsnære erfaringar som fremjar motivasjon og innsikt. Engasjementet til lokalmiljøet og samfunnet kan bidra positivt til utviklinga til skolen og elevane. Ulike former for lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid forankrar elevane si læring i aktuelle spørsmål.

Kunnskapsutveksling med menneske i alle aldrar og frå ulike stader i verda gir elevane perspektiv på eiga læring, danning og eigen identitet og viser verdien av samarbeid på tvers av språklege, politiske og kulturelle grenser.

3.1 Et inkluderende læringsmiljø (udir.no)

Under her finn du korleis folkehelse og livsmeistring er definert inn i dei ulike faga. Faga sin generelle del viser kva elevane skal lære om temaet i faget til og med 10. trinn. Kompetansemål er delt inn i mål etter 2., 4. og 7. trinn. Dei kompetansemåla som ligg her er dei Utdanningsdirektoratet seier støtter folkehelse og livsmeistring i dei ulike faga. Som de ser er nokon få av måla svært konkrete og tydelege opp mot temaet, medan mange av kompetansemåla er meir generelle for all læring i det aktuelle faget. Alt i desse grå boksene under er henta frå Utdanningsdirektoratet si side om læreplanverket

Folkehelse og livsmeistring i samfunnsfag

I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap. Innsikt i korleis relasjonar og tilhøyrsle blir påverka av samhandling med andre, òg digitalt, er ein del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet, personleg økonomi, rus, utanforskap og digital samhandling. Faget skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere. Gjennom faget skal elevane kunne identifisere område der menneskeverdet blir utfordra, til dømes i samband med menneskehandel og slaveri i vår tid, og peike på tiltak for å verne om dei grunnleggjande behova menneske har.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val
samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar
beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket
samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling
samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar
samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet
samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling
samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne:

reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar
utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap
drøfte kva likeverd og likestilling har å seie for eit demokrati, og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering
samtale om menneske- og likeverd og samanlikne korleis menneskerettane er blitt og blir varetekne i ulike land
reflektere over korleis kommersiell påverknad kan verke inn på forbruk, personleg økonomi og sjølvbilete
reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser
reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne
gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei

Folkehelse og livsmeistring i norsk

I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre
lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler
beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål
beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter
reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier
beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål
utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster
utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

Folkehelse og livsmeistring i engelsk

I engelsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk. Dette legger grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker, erfaringer og meninger. Opplæringen kan gi nye perspektiver på ulike tenkesett og kommunikasjonsmønstre, og på egen og andres levemåte og livssituasjon. Å håndtere situasjoner som krever språk- og kulturkompetanse kan gi elevene mestringsfølelse og bidra til at de utvikler et positivt selvbilde og en trygg identitet.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke digitale ressurser for å oppleve språket via autentiske språkmodeller og samtalepartnere
lytte til og utforske det engelske alfabetet og uttalemønstre i lek- og sangaktiviteter
delta i innøvde dialoger og spontane samtaler om egne behov og følelser, dagligliv og interesser

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke digitale ressurser til å utforske språket og samhandle med andre
utforske og bruke det engelske alfabetet og uttalemønstre i varierte lek- sang- og språklæringsaktiviteter
delta i samtaler om egne og andres behov, følelser, dagligliv og interesser og bruke samtaleregler
skrive enkle tekster som uttrykker tanker og meninger

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

utforske og bruke uttalemønstre og ord og uttrykk i lek, sang og rollespill
lytte til og forstå ord og uttrykk i tilpassede og autentiske tekster
reflektere over og samtale om rollen engelsk har i eget liv

Folkehelse og livsmeistring i naturfag

I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

undre seg, utforske og lage spørsmål, og knytte dette til egne eller andres erfaringer
presentere funnene sine og beskrive hvordan eleven har kommet fram til dem
oppleve naturen til ulike årstider, reflektere over hvordan naturen er i endring, og hvorfor året deles inn på ulike måter i norsk og samisk tradisjon
utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

undre seg, stille spørsmål og lage hypoteser og utforske disse for å finne svar
samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse
samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon
beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet

Folkehelse og livsmeistring i KRLE

I KRLE handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar. Arbeidet med KRLE-faget gir elevene kunnskap om menneskeverdet og hvordan dette forankres i ulike religioner og livssyn. Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn
identifisere og reflektere over etiske spørsmål
utforske og samtale om etiske sider ved menneskers levesett og ressursbruk
sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer
samtale om hva menneskeverd, respekt, toleranse og samiske rettigheter betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

bruke filosofiske tenkemåter i samtale og undring
utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer

Folkehelse og livsmeistring i kroppsøving

I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

utforske eigen kroppsleg bevegelse i leik og andre aktivitetar, åleine og saman med andre
utforske naturen i nærmiljøet med varierte aktivitetar til ulike årstider

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

utforske og gjennomføre leikar, idrettsaktivitetar, dansar og andre bevegelsesaktivitetar
bruke kroppen til å utforske aktivitetar og utvikle grunnleggjande bevegelsar
forstå kroppsleg ulikskap mellom seg sjølv og andre, og inkludere andre i ulike bevegelsesaktivitetar

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar
øve på samansette bevegelsar, åleine og saman med andre
forstå ulikskapar mellom seg sjølv og andre
reflektere over eigne naturopplevingar

Folkehelse og livsmeistring i mat og helse

I faget mat og helse handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å gi elevane kunnskap om matvarer og matvanar som gir grunnlag for god helse. Gjennom å planleggje og lage mat og måltid skal elevane få god innsikt i dei nasjonale kostråda. Faget skal bidra til å fremje folkehelsa og førebyggje livsstilssjukdommar. Det skal bidra til livsmeistring for den enkelte og til å redusere sosiale forskjellar i helse. Måltidsfelleskap og praktisk samarbeid på kjøkkenet skal bidra til å styrkje sjølvkjensla til elevane og opplevinga deira av tilknyting og fellesskap.

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa
samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse
lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse

Folkehelse og livsmeistring i matematikk

Folkehelse og livsmeistring i kunst og handverk

I kunst og håndverk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler evne til skapende tankeprosesser og praktisk problemløsing. Elevene opparbeider praktiske ferdigheter og evne til å stille spørsmål, møte utfordringer i hverdagen og se muligheter i ukjente situasjoner. Elevene får verktøy til å utforske meninger, ideer og følelser og til å uttrykke seg gjennom ulike formater og arenaer. Arbeid med visuell og materiell kultur bidrar til å styrke elevenes selvbilde og identitetsutvikling, gir forståelse av mangfold og skaper mening i tilværelsen.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

undersøke egenskaper ved materialer og dele sanseerfaringer
forestille seg og beskrive framtiden gjennom tegning og modeller
vise fram og presentere objekter gjennom utstilling eller samling

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

gjennomføre kunst- og designprosesser ved å søke inspirasjon, utforske muligheter, gjøre valg og lage egne produkter
formidle og vise fram eget arbeid gjennom utstilling

Kompetansemål etter 7. trinn

utforske og reflektere over hvordan følelser og meninger vises i kunst, og bruke symbolikk og farge til å uttrykke følelser og meninger i egne arbeider
beskrive mangfoldet i klestradisjoner eller gjenstander, inkludert samiske, og lage et produkt med inspirasjon fra kulturarv
undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier

Folkehelse og livsmeistring i musikk

I musikkfaget handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at eleven utvikler evne til å uttrykke seg gjennom spill, sang, andre vokale uttrykk og dans. Fellesskapet rundt musikk bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til et positivt selvbilde, når musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang. Kunstneriske uttrykk gir mulighet til å forstå både eget og andres følelsesliv bedre, og dette legger grunnlag for god psykisk helse.

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

utøve et repertoar av sangleker, sanger og danser hentet fra elevenes nære musikkultur og fra kulturarven
formidle opplevelser av ulike musikalske uttrykk gjennom samtale og kunstneriske uttrykksformer

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

utøve og utforske et repertoar av sanger og danser fra ulike musikkulturer, inkludert samisk musikkultur
formidle egne musikkopplevelser og beskrive bruk av musikalske virkemidler ved hjelp av enkle fagbegreper
samtale om og reflektere over hvordan musikk skaper mening når den brukes i ulike sosiale sammenhenger

Kompetansemål etter 7. trinn

utøve et repertoar av musikk, sang, andre vokale uttrykk og dans fra samtiden og historien
utforske og formidle musikalske opplevelser og erfaringer
undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotypier
reflektere over hvordan musikk kan spille ulike roller for utvikling av individer og gruppers identitet

Livet&Sånn for barnetrinnet er delt inn i 11 tema, arbeid med følelsar og Frosketid.

Her kan du lese kva kvart tema dekker frå Kunnskapsløftet:

Trygg

I temaet Trygg har vi lagt vekt på å etablere trygge klasserom og trygge elevar i starten av nytt skuleår. I generell del av læreplanen står det «Eit raust og støttande læringsmiljø er grunnlaget for ein positiv kultur der elevane blir oppmuntra og stimulerte til fagleg og sosial utvikling. Kjenner elevane seg utrygge, kan det hemme læringa. Trygge læringsmiljø blir utvikla og haldne ved lag av tydelege og omsorgsfulle vaksne, i samarbeid med elevane.» Elevane si rett til trygge læringsmiljø er også nemnt spesifikt i opplæringslova § 9 A-2. Retten til eit trygt og godt skulemiljø «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Dette er såleis ikkje retta mot konkrete kompetansemål, men handlar om det trygge miljøet som må etablerast for at elevane skal kunne nå kompetansemål i alle fag. Først må ein vere trygg, så kan ein lære.

Komande endringar eller tillegg:

Fordi det å vere trygg er grunnmuren for å kunne lære, har Livet&Sånn laga ein del ekstramateriale som handlar om å gjere elevane trygge. Dette finn du både i sidene til dei vaksne på temaet trygg, og på Trygt her! Der vil det kome fleire øvingar for å lage trygge klasserom, og materiale de kan bruke gjennom året.

Venner

Også vennskap er nemnt i overordna del av læreplanen:

«Dei normene og verdiane som pregar læringsfellesskapen, har stor betydning for den sosiale utviklinga til elevane. Vennskap skaper tilhøyrsle og gjer oss alle mindre sårbare. Når vi sjølv opplever å bli anerkjend og vist tillit, lærer vi å verdsetje både oss sjølv og andre. Elevane skal lære å respektere ulikskap og forstå at alle har ein plass i fellesskapen.»

I samfunnsfag heiter det at «elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap. Innsikt i korleis relasjonar og tilhøyrsle blir påverka av samhandling med andre òg digitalt, er ein del av kompetansen i faget.»

Vennskap blir nemnt spesifikt i kompetansemål for 2. trinn der eleven skal kunne «samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar».

I 4. trinn skal elevane kunne «samtale om kvifor det oppstår konfliktar i skule- og nærmiljøet, lytte til andre si meining og samarbeide med andre om å finne konstruktive løysingar» og «samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet». Og i 7. trinn skal elevane kunne «reflektere over kvifor konfliktar oppstår, og drøfte korleis den enkelte og samfunn kan handtere konfliktar.»

Norskfaget snakkar om relasjonar og deltaking i sosiale fellesskap: «I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.»

Dette er spesifikt nemnt i komeptansemål for 2. trinn der elevane skal kunne «samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre.» Og i 4. trinn der elevane skal kunne «reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner.»

I KRLE skal elevane kunne «samtale om hva menneskeverd, respekt, toleranse og samiske rettigheter betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen» innan 4.trinn. Dette er også aktuelt innan temaet venner.

Komande endringar eller tillegg:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Følelsar

Følelsar er først og fremst nemnt i overordna del:

Følelsar er også nemnt i nokre fag:

«I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.»

«I engelsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk. Dette legger grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker, erfaringer og meninger.» I engelsk skal elevane innan 4 trinn «delta i samtaler om egne og andres behov, følelser, dagligliv og interesser og bruke samtaleregler.»

I samfunnsfag på 2.trinn skal elevane kunne «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast.» Og innan 7. trinn skal elevane kunne «reflektere over … eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne.»

I KRLE skal elevane innan 4. trinn kunne «sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer»

I tillegg er psykisk helse nemnt spesifikt i nokre fag, og psykisk helse handlar jo om tankar og følelsar:

«I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse.» Som kompetansemål skal elevane innan 4. trinn kunne «samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse.» Og innan 7. trinn kunne «gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet.»

KRLE «bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.»

«I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse.»

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Kropp

Temaet kropp kan handle om så mykje, men i Kunnskapsløftet er det først og fremst identitet, kjønn/seksualitet/grenser og kroppen i psykisk og fysisk helse som er løfta fram i temaet folkehelse og livsmeistring.

Om identitet:

I overordna del står det «I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.»

«I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling.» Og som kompetansemål står det at elevane skal kunne «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast.» allereie innan 2. trinn. Innan 4. trinn skal dei kunne «samtale om grenser knytte til kropp,» og innan 7. trinn skal dei kunne «reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne.»

«I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet.»

Om kjønn og seksualitet:

«Faget (samfunnsfag) skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til seksualitet,». Og som kompetansemål står det at elevane skal kunne «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast.» allereie innan 2. trinn. Innan 4. trinn skal dei kunne «samtale om grenser knytte til kropp,» og innan 7. trinn skal dei kunne «reflektere over variasjonar i identitetar, seksuell orientering og kjønnsuttrykk, og eigne og andre sine grenser knytte til kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og drøfte kva ein kan gjere om grenser blir brotne.»

«Faget (KRLE) bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.»

I naturfag skal elevane innan 4. trinn kunne «samtale om likheter og ulikheter mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.» Og innan 7. trinn skal dei kunne «gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet.»

Om å ta vare på kroppen:

«Kroppsøving skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet.»

«I faget mat og helse handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å gi elevane kunnskap om matvarer og matvanar som gir grunnlag for god helse.»

I mat og helse er mål for opplæringa er at eleven skal kunne «fortelje om kva som kjenneteiknar sunn og variert mat og kvifor det er viktig for helsa», «samtale om korleis skulemåltidet kan bidra til ein god skulekvardag» innan 4. trinn og «vise samanhengar mellom matvaregrupper og næringsstoff som er viktige for god helse» og «lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse» innan 7. trinn.

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Tankar

Tankar er først og fremst nemnt i overordna del:

Tankar er nemnt spesifikt i nokre fag:

«I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap.»

«I engelsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig på engelsk. Dette legger grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker, erfaringer og meninger.» Som kompetansemål i engelsk skal elevane kunne «skrive enkle tekster som uttrykker tanker og meninger.»

I KRLE skal elevane innan 4. trinn kunne «sette seg inn i og formidle egne og andres tanker, følelser og erfaringer»

I tillegg er psykisk helse nemnt spesifikt i nokre fag, og psykisk helse handlar jo om tankar og følelsar:

«I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse.» I naturfag skal elevane innan 4. trinn kunne «samtale om hva fysisk og psykisk helse er, og drøfte hvordan livsstil og trivsel påvirker helse.» Og innan 7. trinn kunne «gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet.»

KRLE «bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse.»

«I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse.»

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Familie

Vi har valt å ha med familie som eit fast tema fordi vi veit at korleis barn har det heime påverkar korleis dei har det på skulen, korleis dei lærer og utviklar seg i stor grad. Familie er i mindre grad nemnt spesifikt i Kunnskapsløftet, men der er nokre unntak.

I overordna del om folkehelse og livsmestring står det at «Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv.» Korleis ein har det heime er ein slik faktor som har betydning for meistring av eige liv. Då er det viktig at elevane får kunnskap til å kunne forstå og påverke kva som skjer i familien.

I overordna del om trygge læringsmiljø står det: «Trygge læringsmiljø blir utvikla og haldne ved lag av tydelege og omsorgsfulle vaksne, i samarbeid med elevane. Dei tilsette på skolen, foreldre og føresette og elevane har saman ansvar for å fremje helse, trivsel og læring»

I overordna del om identitet og kulturelt mangfald står det: «… elevane skal få innsikt i korleis vi lever saman med ulike perspektiv, haldningar og syn på livet.» Familiar lever saman på mange ulike måtar, og dette er eitt av temaene i Familie.

Om menneskeverdet står det i overordna del: «Menneske er sårbare og feilbarlege. Tilgiving, nestekjærleik og solidaritet er nødvendig for at menneske skal vekse og utvikle seg. Overtydinga og samvitet til kvar enkelt skal takast på alvor, slik at alle kan tenkje, tru og ytre seg fritt. Elevane skal sjølv bidra til å vareta menneskeverdet og reflektere over korleis dei kan hindre at det blir krenkt.» Barnet si oppleving av verdi vert i stor grad også prega av korleis ein har det i familien. Det å ha kunnskap om og forståing for korleis vi påverkar kvarandre i familien, kva vi kan gjere for kvarandre der, og kva ein kan gjere dersom familien ikkje har det bra, kan vere vesentleg for eleven sin kapasitet til å kunne lære på skulen.

«I samfunnsfaget handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om at elevane skal bli bevisste på sin eigen identitet og si eiga identitetsutvikling og forstå individet som ein del av ulike fellesskap.»

Alle desse kompetansemåla i samfunnsfag er relevante for temaet familie: «reflektere over kvifor menneske har ulike meiningar og tek ulike val» «samtale om vennskap og tilhøyrsle og kva som påverkar relasjonar» «beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper,» innan 2. trinn. Innan 4. trinn skal elevane kunne «utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap».

I KRLE skal elevane innan 4. trinn kunne beskrive og samtale om ulike måter å leve sammen på i familie og samfunn»

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Mangfald

I overordna del om identitet og kulturelt mangfald står det:

«Felles referanserammer er viktig for at den enkelte skal kjenne tilhøyrsle til samfunnet. Dette skaper samhald og forankrar identiteten til den enkelte i ein større fellesskap og i ein historisk samanheng. Ei felles ramme gir og skal gi rom for mangfald, og elevane skal få innsikt i korleis vi lever saman med ulike perspektiv, haldningar og syn på livet. Dei erfaringane elevane får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjonar, bidrar til å forme identiteten deira. Eit godt samfunn er tufta på ein inkluderande og mangfaldig fellesskap»

«Faget (samfunnsfag) skal òg bidra til å skape forståing, respekt og toleranse for mangfald og andre sine verdiar og livsval, og gi perspektiv på kva eit godt liv kan vere.» Elevane skal innan 2. trinn kunne «beskrive og gi døme på mangfald i Noreg, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket». Innan 4. trinn skal dei kunne «samtale om identitet, mangfald og fellesskap og reflektere over korleis det kan opplevast ikkje å vere ein del av fellesskapet» og innan 7. trinn «utforske ulike sider ved mangfald i Noreg og reflektere over menneska sine behov for å vere seg sjølve og for å høyre til i fellesskap»

I KRLE skal dei innan 4. trinn kunne «samtale om hva menneskeverd, respekt, toleranse og samiske rettigheter betyr og hva det innebærer for hvordan vi lever sammen»

I mat og helse skal dei innan 7. trinn «lage måltid frå ulike kulturar og fortelje om og utforske korleis sosialt fellesskap og samhandling kan vere med på å styrkje god helse»

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Vondt og vanskeleg

Dette temaet handlar om å lære elevane om vald, seksuelle overgrep og om å vere pårørande til nokon som er alvorleg eller langvarig sjuke på ein slik måte at det får konsekvensar for korleis barnet har det.

I Kunnskapsløftet er dette i liten grad nemnt anna enn at det står som kompetansemål for 4. trinn i samfunnsfag at elevane skal kunne «samtale om grenser knytte til kropp, kva vald og seksuelle overgrep er, og kvar ein kan få hjelp dersom ein blir utsett for vald og seksuelle overgrep».

Kompetansemåla i samfunnsfag om å « gi døme på kva lover, reglar og normer er og kva slags funksjon dei har i samfunn, og reflektere over konsekvensar av å bryte dei» er også relevant.

Sjølv om dette temaet i så liten grad er nemnt i Kunnskapsløftet meiner vi å ha god fagleg dekning for vurderinga vår om å bruke tid på dette kvart år. Faginstansar som jobbar med barn og unge som har opplevd vald og overgrep, er tydelege på at det å jamleg få høyre om dette på skulen er avgjerande for at barn tør å fortelje om dette til trygge vaksne, og dermed kan få hjelp.

Nettet

Nettet som tema i Livet&Sånn skal primært handle om korleis elevar kan ta vare på seg sjølv og andre på nett. Livsmeistring på nett, og folkehelse gjennom kunnskap om kor viktig det er å ikkje vere på nett for mykje, men huske å bruke kroppen nok også.

I overordna del er mediebruk nemnt som eit aktuelt tema i folkehelse og livsmeistring.

Samfunnsfag «skal bidra til at elevane kan gjere gode livsval og handtere utfordringar knytte til … digital samhandling» og har kompetansemål for dette på alle trinn. Etter 2. trinn: «Eleven skal kunne samtale om moglegheiter og utfordringar ved digital samhandling.» Innan 4. trinn: «eleven skal kunne samtale om reglar og normer for personvern, deling og beskyttelse av informasjon og om kva det vil seie å bruke dømmekraft i digital samhandling.» Og innan 7. trinn «eleven skal kunne reflektere over korleis ein sjølv og andre deltek i digital samhandling, og drøfte kva det vil seie å bruke dømmekraft sett i lys av reglar, normer og grenser.»

I tillegg er kompetansemål i norsk relevant. Etter 2. trinn om eleven som skal kunne «samtale om og beskrive hvordan ord vi bruker, kan påvirke andre». Etter 4. trinn skal eleven kunne «reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner» og innan 7. trinn kunne «reflektere etisk over hvordan eleven framstiller seg selv og andre i digitale medier» og «utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet»

«I naturfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å gi elevene kompetanse til å forstå sin egen kropp og ivareta sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal kunne forholde seg kritisk til og bruke helserelatert informasjon til å ta gode og ansvarlige valg knyttet til helse, sikkerhet og miljø i både hverdags- og arbeidsliv.» Det å lære om farer på nettet er viktig for at elevane skal kunne ta gode og ansvarlege val knytt til sikkerheit. Korleis ein brukar nettet kan også påverke helsa i stor grad.

I engelsk skal elevane bruke digitale ressursar i språklæringa. Det å spele online med engelsk som språk påverkar elevane sitt engelske språk i stor grad.

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Her har vi allereie laga opplegg tilpassa kompetansemåla på ulike trinn, og tilpassa timane til ulike trinn. Gi tilbakemelding om endringar er ønska.

Takknemleg

Dette temaet er vel ikkje nemnt i Kunnskapsløftet i det heile. Kvifor har vi likevel tatt det med?

Det næraste vert overordna del som seier at «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.»

Folkehelse og livsmeistring som tverrfagleg tema har fått ein del kritikk for å ikkje vere konkret nok om kva dette betyr. Kva kompetanse kan fremme god psykisk helse til dømes? Psykisk helse handlar om korleis ein har det med tankar og følelsar i kvardagen. Det å innimellom fokusere på det som er godt her i livet, det ein er takknemleg for, kan påverke tankane og følelsane våre, og styrke den psykiske helsa vår.

«Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.» Noko av det ein kan gjere for å handtere dette er å fokusere på takknemlegheit innimellom.

«Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet.» Forbruk og personleg økonomi kan påverkast gjennom fokus på takknemlegheit. Ved å lære å sette pris på det ein har, vil ein i mindre grad vere fokusert på å heile tida kjøpe nytt. Takknemlegheit representerer eit verdival, og kan vere ein måte å handtere tankar og følelsar på.

Komande endringar eller tillegg i temaet:

Der kjem ulike timar for alle trinn slik at alle relevante kompetansemål vert jobba med.

Aktivitet

Også her er overordna del mest relevant: «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Det meste her er relevant for temaet aktivitet. Vi veit at det å vere fysisk aktiv er særdeles viktig også for den psykiske helsa vår. Fysisk aktivitet påverkar tankar og følelsar. Nok fysisk aktivitet gjer det lettare å lære, lettare å regulere humøret og åtferda si, det er eit viktig verdival, kan styrke relasjonar, kan representere trening i å respektere seg sjølv og andre. Og meir.

Spesielt er kompetansemåla i kroppsøving relevante her, men Livet&Sånn- timen treng ikkje vere i ein kroppsøvingstime likevel.

Fokuset vårt på følelsar gjennom året

Ordet følelsar er først og fremst nemnt i overordna del av læreplanen, der det å handtere følelsar er nemnt som noko som hører heime i folkehelse og livsmeistring.

Norskfaget og engelskfaget nemner det å kunne gi uttrykk for eigne følelsar. I engelsk skal elevane kunne delta i samtalar om eigne og andre sine følelsar. I KRLE skal elevane kunne sette seg inn i og formidle eigne og andre sine følelsar. I naturfag skal elevane kunne samtale om korleis puberteten påverkar følelsar.

I tillegg er psykisk helse nemnt spesifikt i nokre fag, og psykisk helse handlar jo om tankar og følelsar. I naturfag skal elevane få kompetanse til å ivareta sin eigen psykiske helse. Dei skal mellom anna kunne samtale om kva psykisk helse er og etterkvart greie ut om kva psykiske endringar som skjer i puberteten. KRLE skal bidra til å utvikle elevane si evne til å reflektere over problemstillingar psykisk helse.

Temaet folkehelse og livsmeistring har fått mykje kritikk for å innehalde for lite konkret om følelsar. Sjå blant anna Den hvite elefanten i klasserommet og Psykisk helse i skolen – bare symbolpolitikk?

Livet&Sånn ønsker å bidra med ny kunnskap i skulen, om psykisk helse og med vekt på følelsar. Vi meiner det ikkje er godt nok å sei at ein ved å bli god på å uttrykke seg skriftleg og munnleg i norsk, også blir god på å uttrykke følelsane sine. Heller ikkje på engelsk fungerer det slik. Sett på spissen kan ein vel vere professor i norsk utan at ein treng å vere god på å handtere følelsar og kunne sette ord på desse? Det å vere trygg på å uttrykke seg generelt i språket sitt er viktig, men ein må kunne nok om det ein skal uttrykke også – i dette tilfellet kunne nok om følelsane sine.

Det er fint at folkehelse og livsmeistring er tverrfagleg. Timane om følelsar treng kunnskap frå alle fag sett saman til kunnskap som elevane kan få nytte av:

Frå naturfag lærer dei korleis følelsen oppstår. Om følelses-systemet vårt, og korleis dette verkar i hjernen og kroppen. Kanskje også kva ein kan gjere for å endre dei, kva ein treng når ein har ulike følelsar.
Frå KRLE korleis ein kan oppdage følelsar og møte dei hos andre. Korleis vi påverkar kvarandre sine følelsar på godt og vondt.
Frå samfunnsfag korleis følelsane våre heng saman med det vi har rundt oss, dei relasjonane vi har og livsvilkåra våre.
Frå norsk og engelsk får elevane trene på å sette ord på følelsar og uttrykke følelsar verbalt og skriftleg.
Frå musikk og kunst og handverk får dei øve på å uttrykke følelsar, eller oppleve følelsar, med andre verkemiddel enn ord.
Frå kroppsøving får dei kunnskapen om at ein kan påverke følelsane sine gjennom aktivitet og korleis ein brukar kroppen.
Frå mat og helse får dei lære korleis kosthaldet kan påverke følelsar, og etter kvart helst også korleis ein ikkje bør bruke mat for å påverke følelsar.

Til saman representerer alt dette nyttig kunnskap som elevane vil få nytte av når dei skal leve liva sine. Og difor har vi laga timar om følelsar for kvar månad gjennom året. Desse timane har brei støtte frå Kunnskapsløftet, om enn ikkje så konkret som vi gjerne skulle ønske.

Og kva med Frosketid i læreplanen?

Frosketid handlar om å gi elevane erfaringar med å bruke kroppen, pusten, musikk og instruksjonar for å endre tilstand. For å bli rolegare, for å redusere stress, for å få energi eller for å få betre konsentrasjon. Kva støtte har vi for dette i Kunnskapsløftet 2020?

I naturfag skal elevane få «utforske sansene gjennom lek ute og inne og samtale om hvordan sansene brukes til å samle informasjon». Dette gjer dei også gjennom Frosketidøvingane. Elevane skal også «beskrive hvordan muskler og skjelett fungerer, og knytte dette til bevegelse». Gjennom Frosketid får elevane rolege bevegelsar som gjer dei kjent med kropp, musklar og skjelett.

«Musikk er en ressurs for å gjenkjenne, sette ord på og håndtere tanker og følelser, i medgang og motgang» I Frosketidøvingane brukar vi mykje musikk laga for å puste rolegare. Elevane får erfaring med korleis musikk påverkar tilstand og følelsar i øvingane.

Mest støtte for Frosketid finn vi i læreplanen for kroppsøving: «I kroppsøving handlar det tverrfaglege temaet folkehelse og livsmeistring om å fremje god psykisk og fysisk helse og gi elevane verktøy til å ta ansvarlege livsval. Faget skal fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet. Faget skal medverke til at elevane får kunnskap om ulike perspektiv på bevegelsesaktivitetar og helse. Elevane skal òg lære å forvalte helse som ressurs på ein måte som gagnar den enkelte, og lære å ta val som er gode for eiga og andre si helse gjennom livet.» Frosketidøvingane er bevegelse i ei anna form enn ein gjer mest av i kroppsøving, men er likevel øvingar som kan representere verktøy for ansvarlege livsval. Det vil absolutt fremje eit positivt sjølvbilete som kan gi elevane ein trygg identitet då dei i stor grad handlar om å observere seg sjølv på ein positiv måte, og sei til seg sjølv at ein er god nok som ein er. Av relevante kompetansemål i faget vil Frosketid støtte desse:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

utforske eigen kroppsleg bevegelse i leik og andre aktivitetar, åleine og saman med andre
utforske og gjennomføre leikar, idrettsaktivitetar, dansar og andre bevegelsesaktivitetar
bruke kroppen til å utforske aktivitetar og utvikle grunnleggjande bevegelsar
forstå kroppsleg ulikskap mellom seg sjølv og andre, og inkludere andre i ulike bevegelsesaktivitetar
utforske og gjennomføre leik og spel saman med andre i ulike bevegelsesaktivitetar
øve på samansette bevegelsar, åleine og saman med andre
forstå ulikskapar mellom seg sjølv og andre

Frosketid er eit supplement til timane med kroppsøving. Ved små øvingar elevane kan gjere på få minutt i klasserommet kan ein oftare få bruke kroppen sin på ein måte som styrkar arbeidet med folkehelse og livsmeistring.

Sist endret09.02.2021 08.35